Israels plass i verdenshistorien
Av Sven Weum
Etter vanflommen var det bare Noahs familie som overlevde. Etterkommerne av disse menneskene bodde på samme sted og snakket det samme språket.
1 Mo 11.1
Hele jorden hadde ett språk og samme ord.
Men menneskene gjorde opprør mot Gud og han ble nødt til å spre menneskene over hele jorden og forvirre deres språk.
1 Mo 11.7-8
Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale. Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
Dette var grunnlaget for alle verdens folkeslag.
Men Gud hadde en plan for å velsigne alle menneskene på jorden, derfor utvalgte han seg et folk som skulle være hans redskap og kanal for hans velsignelse. Han gav Abraham et løfte om at hans ætt skulle være Guds folk til evig tid.
1 Mo 12.1-3
Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
Løftet er blitt gjentatt mange ganger til Israels folk.
5 Mo 26.18-19
Og Herren har i dag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, slik som han har sagt til deg, for at du skal holde alle hans bud. Han vil sette deg høyt over alle folk han har skapt, til pris og ære og ry og til pryd. Du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som han har sagt.
Dette prinsippet gjelder for evig tid. Så lenge naturlovene fungerer, vil Israels ætt være Guds folk.
Jer 31.35-36
Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.
Løftene tilhører fortsatt jødene.
Rom 9.4-5
De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle tinge, velsignet i evighet. Amen.
Gud har IKKE forkastet sitt folk
Rom 11.1-2a
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente.
Menigheten har IKKE erstattet Israel, men vi er PODET INN på Guds folk.
Rom 11.17-18
Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, så ros deg ikke mot grenene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!
Noen grener (jøder) ble brutt av fra fellesskapet med Gud på grunn av vantro slik at det ble plass til de hedningekristne. Men Gud har makt til å pode dem inn igjen. Guds plan er at HELE Israel skal bli frelst.
Rom 11.24-29
Du [som er hedningekristen] ble avhogd av det oljetre som av naturen var vilt [de andre folkeslagene som ikke er Guds folk], og innpodet i et edelt oljetre [Guds folk]. Hvor meget mer skal da de naturlige grener [jødene] bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - for at dere ikke skal anse dere selv som kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn [et stort antall hedninger er blitt frelst]. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren [Messias] komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet [om Jesus som Messias], er de blitt fiender for deres skyld [så vi hedninger nå kan bli frelst]. Men når det gjelder utvelgelsen [løftet til Abraham], er de elsket for fedrenes skyld [Abraham, Isak og Jakob]. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
Hele Israel kommer en dag til å bli frelst ved at de tar i mot Jesus Kristus som sin Messias. Dette skjer ved at Gud utøser av Den Hellige Ånd (nådens og bønnens Ånd) over jødene. De skal da se opp til Jesus som de (deres fedre) har gjennomstunget (korsfestet). De skal sørge over ham og Jesu blod skal bli en åpnet kilde til frelse og renselse for syndene.
Sak 12.10
Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og de skal skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.
Sak 13.1
På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.
Når Israel på denne måten tar imot Jesus som Messias kommer han tilbake til jorden og frelser Israel fra deres fiender. Ved Jesu annet komme vil han sette sine føtter på Oljeberget og verdenshistoriens siste store slag skal skje. Da vil Jesus og alle de hellige (de frelste jødene og hedningene) seire over Israels fiender og Jesus Kristus skal regjere som Kongenes Konge over hele jorden.
Sak 14.3-5
For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag. På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over fra øst mot vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i kong Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!
Sak 14.8-9
På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én, og hans navn ett.
Hvilke konsekvenser får dette for vårt forhold til Israel? For det første må vi vite at vi er kalt til å velsigne Israel. Gud vil velsigne den som velsigner Abrahams ætt.
1 Mo 12.3
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
Vi har fått del i velsignelsen gjennom frelsen i Jesus Kristus, og frelsen kommer fra jødene.
Joh 4.22
Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
Jesus kjøpte oss fri fra forbannelsen ved at han ble en forbannelse for oss på korset. På denne måten fikk vi del i Abrahams velsignelse.
Gal 3.13
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
Vi er podet inn på Israel, ved troen er vi blitt en del av Abrahams ætt. Jødene er derfor våre brødre og søstre og vi er kalt til å trøste dem i deres vanskeligheter.
Jes 40.1-2
Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
Vår oppgave er å velsigne Israel og be om fred for Jerusalem.
Sal 122.6-9
Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg! Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler! For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg! Fordi Herren vår Guds hus er der, vil jeg søke ditt beste.
Som kristne kan vi ikke være likegyldige til Israel. Den som ikke er med Israel, er imot Israel. Den som ikke velsigner Israel, forbanner Israel. Og den som forbanner Israel kommer selv under forbannelse. En menighet som ikke velsigner Israel, vil aldri oppleve framgang og vekkelse. Men når vi ser vårt ansvar og taler trøst til Guds folk og ber for Israel, da vil også Guds velsignelse være over menigheten.
Av Sven Weum
Etter vanflommen var det bare Noahs familie som overlevde. Etterkommerne av disse menneskene bodde på samme sted og snakket det samme språket.
1 Mo 11.1
Hele jorden hadde ett språk og samme ord.
Men menneskene gjorde opprør mot Gud og han ble nødt til å spre menneskene over hele jorden og forvirre deres språk.
1 Mo 11.7-8
Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale. Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
Dette var grunnlaget for alle verdens folkeslag.
Men Gud hadde en plan for å velsigne alle menneskene på jorden, derfor utvalgte han seg et folk som skulle være hans redskap og kanal for hans velsignelse. Han gav Abraham et løfte om at hans ætt skulle være Guds folk til evig tid.
1 Mo 12.1-3
Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
Løftet er blitt gjentatt mange ganger til Israels folk.
5 Mo 26.18-19
Og Herren har i dag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, slik som han har sagt til deg, for at du skal holde alle hans bud. Han vil sette deg høyt over alle folk han har skapt, til pris og ære og ry og til pryd. Du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som han har sagt.
Dette prinsippet gjelder for evig tid. Så lenge naturlovene fungerer, vil Israels ætt være Guds folk.
Jer 31.35-36
Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.
Løftene tilhører fortsatt jødene.
Rom 9.4-5
De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle tinge, velsignet i evighet. Amen.
Gud har IKKE forkastet sitt folk
Rom 11.1-2a
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente.
Menigheten har IKKE erstattet Israel, men vi er PODET INN på Guds folk.
Rom 11.17-18
Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, så ros deg ikke mot grenene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!
Noen grener (jøder) ble brutt av fra fellesskapet med Gud på grunn av vantro slik at det ble plass til de hedningekristne. Men Gud har makt til å pode dem inn igjen. Guds plan er at HELE Israel skal bli frelst.
Rom 11.24-29
Du [som er hedningekristen] ble avhogd av det oljetre som av naturen var vilt [de andre folkeslagene som ikke er Guds folk], og innpodet i et edelt oljetre [Guds folk]. Hvor meget mer skal da de naturlige grener [jødene] bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - for at dere ikke skal anse dere selv som kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn [et stort antall hedninger er blitt frelst]. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren [Messias] komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet [om Jesus som Messias], er de blitt fiender for deres skyld [så vi hedninger nå kan bli frelst]. Men når det gjelder utvelgelsen [løftet til Abraham], er de elsket for fedrenes skyld [Abraham, Isak og Jakob]. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
Hele Israel kommer en dag til å bli frelst ved at de tar i mot Jesus Kristus som sin Messias. Dette skjer ved at Gud utøser av Den Hellige Ånd (nådens og bønnens Ånd) over jødene. De skal da se opp til Jesus som de (deres fedre) har gjennomstunget (korsfestet). De skal sørge over ham og Jesu blod skal bli en åpnet kilde til frelse og renselse for syndene.
Sak 12.10
Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og de skal skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.
Sak 13.1
På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.
Når Israel på denne måten tar imot Jesus som Messias kommer han tilbake til jorden og frelser Israel fra deres fiender. Ved Jesu annet komme vil han sette sine føtter på Oljeberget og verdenshistoriens siste store slag skal skje. Da vil Jesus og alle de hellige (de frelste jødene og hedningene) seire over Israels fiender og Jesus Kristus skal regjere som Kongenes Konge over hele jorden.
Sak 14.3-5
For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag. På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over fra øst mot vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i kong Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!
Sak 14.8-9
På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én, og hans navn ett.
Hvilke konsekvenser får dette for vårt forhold til Israel? For det første må vi vite at vi er kalt til å velsigne Israel. Gud vil velsigne den som velsigner Abrahams ætt.
1 Mo 12.3
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
Vi har fått del i velsignelsen gjennom frelsen i Jesus Kristus, og frelsen kommer fra jødene.
Joh 4.22
Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
Jesus kjøpte oss fri fra forbannelsen ved at han ble en forbannelse for oss på korset. På denne måten fikk vi del i Abrahams velsignelse.
Gal 3.13
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
Vi er podet inn på Israel, ved troen er vi blitt en del av Abrahams ætt. Jødene er derfor våre brødre og søstre og vi er kalt til å trøste dem i deres vanskeligheter.
Jes 40.1-2
Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
Vår oppgave er å velsigne Israel og be om fred for Jerusalem.
Sal 122.6-9
Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg! Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler! For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg! Fordi Herren vår Guds hus er der, vil jeg søke ditt beste.
Som kristne kan vi ikke være likegyldige til Israel. Den som ikke er med Israel, er imot Israel. Den som ikke velsigner Israel, forbanner Israel. Og den som forbanner Israel kommer selv under forbannelse. En menighet som ikke velsigner Israel, vil aldri oppleve framgang og vekkelse. Men når vi ser vårt ansvar og taler trøst til Guds folk og ber for Israel, da vil også Guds velsignelse være over menigheten.
1 kommentar:
hei,så flott innlegg
Legg inn en kommentar