We Are The Reason

mandag 27. februar 2012

I matteus evangeliet kap 20 vers 29-34 kan vi lese om to blinde menn som sitter Ved veien, mens de sitter der hører de jesus går forbi sammen med en stor folkemengde som fulgte ham.. De begynte å rope, miskunn deg over oss du davids sønn, to ganger roper de selv om folkemengden hysjet på dem.


Jesus kommer og han spør dem, hva vil dere jeg skal gjøre for dere, og de svarer herren, vi vil bli seende,. Da jesus hørte dette fikk han dyp medynk med dem og han rørte ved dems øyne, straks kunne de se med sine øyne.


Dette ordet grep mitt hjerte og det ble på en måte gjort levende for meg. Disse to blinde satt VED veien,de var ikke på veien der jesus vandret, heller var de ikke blant de som fulgte ham. De hadde ikke fått synet,så de kunne ikke se jesus.. de hadde nok hørt om ham, hørt om alle undre han hadde gjort, helbredelser, og hans kjærlighet, de hadde sikkert hørt mange sanger om ham som lege kan.. Mens de sitter der så hører de jesus går forbi, og jeg tror at pga alt de hadde hørt så måtte også de få møte denne messias som de hadde hørt om, for de ropte om nåde og barmhjertighet. Som fortellingen fortsetter så vet vi at de fikk synet,at de ble seende, og det står at etter de fikk synet så fulgte de ham.


Da satt de ikke lengre langs veien og lyttet, nei de vandret etter jesus, fulgte ham på den smale vei.


Sitter du langs veien å lytter? men du har ikke helt fått synet på jesus. Ønsker du å bli fri fra ditt mørker? rop på ham, og han vil komme.. spørsmålet jesus stiller deg er: hva vil du at jeg skal gjøre for deg?






Gjør som de to blinde, rop ut: miskunn deg over oss herre! Og du vil også oppleve et herrens under i ditt liv,du vil få nye øyne og et nytt liv i ditt indre menneske. Så blir du ikke lenger sittende langs veien,men du blir en følger av jesus.


Guds fred.

søndag 5. februar 2012

Noen ganger i livet er det stormer som kommer,som prøver å slå "båten" våres i stykker..som skaper sorg i hjertets dyp. Noen ganger er det tøffe ord jesus kommer med, "min nåde er deg nok". I slike stunder da sjelen gråter,og man bare må klynge seg til Guds ord og stole på det hundre prosent,ordet blir alt man eier og har,ordet blir støttespiller gjennom hele uværet som raser gjennom livets bølger, ordet gjenspeiler seg i min sjel, "ja herre, din nåde er meg nok"..
Bare vite at det er alt jeg trenger,hans nåde, og den skal bære meg igjennom vanskligheter.



paulus 2 brev til korinterne kap 12 vers 9 : men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

fredag 13. januar 2012

Den ensomme opprører!





I Johannes 13 leser vi om jesu siste måltid sammen med disiplene, og om profetiene som sa at han en av hans nærmeste skulle forråde ham. Judas gikk ut og skriften forteller at "det var natt" (joh 13,30) Judas forrådte herren. Han var uten fellesskap med kristus fra det øyeblikket av.

Kanskje du kjente fellesskapet med gud en gang. Du vandret med ham. Du var med i menigheten. Du leste bibelen. Du var trofast i måten å leve på. Men litt etter litt har du forandret deg, og du vandrer ikke like tett med herren nå som du en gang gjorde. Du hadde en gang fred med gud. Men du trakk deg bort fra hans nærhet, og oppdaget at det var natt: Gudsensomhetens natt senket seg over deg.
...

Men du kan komme tilbake. Du kan gjøre opp. Gud står der med åpne armer og sier: Kom tilbake,jeg elsker deg, jeg vil tilgi deg, jeg vil ta i mot deg.

Kanskje finnes det ingen ensomhet så bitter som den han eller hun opplever, som er med i menigheten uten å kjenne kristus personlig. Det finnes mange slike mennesker. Synden gjør oss ensomme fordi den skiller oss fra Gud.

Billy Graham