Frykt er mørkerommet
hvor negativer blir fremkalt.
hvor negativer blir fremkalt.
I dag kan allting skje,
og vi vet ingeting om det.
.En smerte som deles,taper sin kraft
Det er mange rundt deg som fryser.
Vær du et bål, strål varme ifra deg!
torsdag 30. april 2009
visdomsord
onsdag 29. april 2009
poem i found
Oh Jesus I love you so dearlyAnd it’s so very hard for me to tell My heart is overflowing with gratitudeAnd I know I do not say it too well
I know that our Heavenly FatherCreated this world in which we liveFilled it with all kinds of good thingsAnd to us these things He did give
I know that this world is wickedSin brought on by Adam and EveBut since that time has elapsedIt’s grown worse as we all can perceive
I know that our Heavenly FatherIs grieved at the state of affairsAnd the only thing we can do about itIs to get down on our knees with prayers
We know He has compassion on His peopleAnd wants to save us all from sinSo He sent His Dear Son JesusOur hearts and our souls to win
I know that our Heavenly FatherCreated this world in which we liveFilled it with all kinds of good thingsAnd to us these things He did give
I know that this world is wickedSin brought on by Adam and EveBut since that time has elapsedIt’s grown worse as we all can perceive
I know that our Heavenly FatherIs grieved at the state of affairsAnd the only thing we can do about itIs to get down on our knees with prayers
We know He has compassion on His peopleAnd wants to save us all from sinSo He sent His Dear Son JesusOur hearts and our souls to win
Jesus came to us as a tiny BabeBy the Power of the Holy GhostAnd as He grew into manhoodIt was our sins that grieved Him most
He worked here on earth day and nightTeaching and curing the sick and blindWherever He went more diseases He foundHe cured them all and left them behind
I know He gave us His Son JesusTo save us mortals whom He lovesAnd if we obey His CommandmentsHe’ll take us all to Heaven above
I’m trying each day to live for Him aloneAnd it’s a pleasure to live by His RuleAny one who does not love and Praise HimMust be some kind of a crazy fool
I’m living for Him each day that I’m hereAnd many others are doing the sameBut those who have been hooked by SatanMay find it too late to their shame
He worked here on earth day and nightTeaching and curing the sick and blindWherever He went more diseases He foundHe cured them all and left them behind
I know He gave us His Son JesusTo save us mortals whom He lovesAnd if we obey His CommandmentsHe’ll take us all to Heaven above
I’m trying each day to live for Him aloneAnd it’s a pleasure to live by His RuleAny one who does not love and Praise HimMust be some kind of a crazy fool
I’m living for Him each day that I’m hereAnd many others are doing the sameBut those who have been hooked by SatanMay find it too late to their shame
Golgata
Det viktigste arbeidet Jesus gjorde ble uttrykt i tre mørke timer på Golgata kors da han døde for våre synder. På Golgata påtok Jesus seg et arbeid som ingen annen person i universet noensinne har sett maken til.
På Golgata døde Jesus en stedfortredende død. Han var uskyldig men tok på seg andres skyld. Han gav sitt liv og døde, for at du skulle få ditt liv tilbake.
”Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.” (Ap.gj.2,21)
Du kan bli frelst akkurat nå!
Be denne frelsesbønnen høyt:
" Jesus, jeg tror at du døde for mine synder og stod opp fra de døde. Jeg vil at du skal være Herre i mitt liv. Kom inn i mitt hjerte, Jesus. Frels meg, fyll mitt hjerte med Den Hellige Ånd!"
Hvis du har bedt denne bønnen nå og ment det i ditt hjerte, så er du frelst.
På Golgata døde Jesus en stedfortredende død. Han var uskyldig men tok på seg andres skyld. Han gav sitt liv og døde, for at du skulle få ditt liv tilbake.
”Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.” (Ap.gj.2,21)
Du kan bli frelst akkurat nå!
Be denne frelsesbønnen høyt:
" Jesus, jeg tror at du døde for mine synder og stod opp fra de døde. Jeg vil at du skal være Herre i mitt liv. Kom inn i mitt hjerte, Jesus. Frels meg, fyll mitt hjerte med Den Hellige Ånd!"
Hvis du har bedt denne bønnen nå og ment det i ditt hjerte, så er du frelst.
En rose er utsprungen
En rose er utsprunget Alt fra en rot så fin, Av fedrene lovsunget, Av Davids ætt og min. Og den en blomst har satt :,:Midt i den kalde vinter, Og det ved dypest´ natt.:,:Om denne rose spådde Esaias, Guds profet. Å, nåde over nåde! Nå er det under sett: Et barn er født til jord :,:Som frelse skal all verden I kjærlighet så stor!:,:Guds fagre rose skinner I jordens dype natt, Og hvor en sjel den finner, Der flykter mørket bratt. Stem i en gledessang: :,:I dag er født en Frelser, Nå endt er natten lang!
A BRIEF ROMANI HOLOCAUST/SETTELA
Aad's remarkable story reminds readers that the Holocaust devastated many groups, includingthe Sinti and Romani people. And although the picture of Settela is over 60 years old, herlovely, haunting face staring from the cattle wagon emphasises the timeless message - thatchildren still suffer through cruelty and war. And that Romani children and Travellers arestill being moved on and still suffer persecution.Janna Eliot
tirsdag 28. april 2009
lørdag 25. april 2009
Et syn som en 90 år gammel dame hadde.
Synet til den 90 år gamle kvinnen i Valdres
Tilrettelagt innledning og kommentarer av Lisa Kristiansen
Dette synet som den 90 år gamle kvinnen i Valdes hadde fått av Gud, - ble fortalt til Emanuel Minos i 1968. Minos hadde noen møter i Valdres, - hvor han kom i kontakt med denne kvinnen. Han tok og skrev det ned og la papiret i en skuff… Nå ca 30 år senere fant han det frem igjen, - og deler det budskapet som kvinnen delte med ham..
Dette synet har vakt stor oppsikt. Og det har blitt gjengitt i aviser, blader og tidsskrifter som i traktater. Og noen ganger ikke helt korrekt. Jeg har selv lest flere utgaver av dette synet, - og sett at det er forskjeller i gjengivelsen av det. Derfor har jeg gått til hovedkilden for å få det gjengitt slik det opprinnelig ble gitt til Emanuel Minos av denne kvinnen. Det er av den største viktighet at slike syn blir korrekt gjengitt for at det ikke skal føre til noen som helst avvik og feil informasjon, - og heller ikke tillegge Gud noe som Han skal ha vist, - som Han ikke har gjort... Derfor har jeg gått til Emanuel Minos sin bok ”Fra Reykjavik til Jerusalem” og skriver synet ordrett derfra, - hvor Minos selv bekrefter min uttalelse om forskjellige gjengivelser som er kommet ut, og hvor han begynner med denne innledningen til synet som denne kvinnen fortalte ham om:
Her blir det gjengitt som det ble nedtegnet (av Emanuel Minos). Og det blir delt inn i fire avsnitt eller bolker.
Synet
Den gamle kvinnen fortalte:
- Det var som et kart ble rullet opp foran meg. Jeg så det med mine naturlige øyne. På kartet var alle verdensdeler nedtegnet. Jeg merket meg Europa, Skandinavia og Norge. Det jeg fikk se var foreteelser som gjaldt tiden før Jesus kommer igjen, og den tredje verdenskrig bryter ut.
I
Før Jesus kommer igjen og den tredje verdenskrig bryter ut, blir det avspenning. Det blir en lang fredsperiode mellom stormaktene (+ Minos tilleggskommentar under en forkynnelse til dette punkt, - som jeg har hørt på en kassett: husk på at dette var i 1968 når den kalde krigen var på sitt høyeste). Folk kommer til å legge langsiktige planer. I vårt land blir det nedrustning, og vi blir igjen uforberedt som 9. april 1940. Den tredje verdenskrig begynner på en måte ingen har ventet, og fra et helt uventet hold.
II
Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende, budskap. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talestolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg. Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale Korsvegen. Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.
III
Det blir moraloppløsning som vi ikke har opplevd tidligere. Folk lever som gifte uten å være gift. (+ Minos sin kommentar: Den gang hadde vi ikke begrepet samboer. Så kvinnen uttrykte det på sin måte). Det blir stor urenhet før ekteskapet. Og det blir veldig utroskap i ekteskapet. Ja, selv i de kristne ekteskapene gjør utroskapen seg gjeldende, og blir oppløst. Perverse synder begynner også å gripe om seg. Og det blir til og med godtatt i kristne kretser.
Tv`en kommer til å spille stor rolle. Det blir mange tv-stasjoner (+ Minos sin tilleggskommentar: Den gang hadde vi ikke ordet kanaler og tv`en var akkurat kommet til Norge, - så den gamle kvinnen brukte ordet stasjoner, - etter det som ble brukt om radio). Tv`en blir full av vold. Volden blir underholdning for menneskene på denne tiden. Og den volden som folk ser på Tv, kommer til slutt å prege byer og bygder. Det blir også vist intime samlivsscener. De mest intime forhold som tilhører ekteskapet kommer åpenlyst til å bli vist på Tv. ( + Minos sin tilleggskommentar: Da bet ble sagt sa jeg et dette ikke var tillatt i offentlige sendinger. Vi hadde den gangen en varsomhetsplakat, som ikke tillot obscøne scener. Da sa hun med hevet røst: ”Den kommer de ikke til å bry seg om, når tiden er inne.”)
IV
Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem.
Tilrettelagt innledning og kommentarer av Lisa Kristiansen
Dette synet som den 90 år gamle kvinnen i Valdes hadde fått av Gud, - ble fortalt til Emanuel Minos i 1968. Minos hadde noen møter i Valdres, - hvor han kom i kontakt med denne kvinnen. Han tok og skrev det ned og la papiret i en skuff… Nå ca 30 år senere fant han det frem igjen, - og deler det budskapet som kvinnen delte med ham..
Dette synet har vakt stor oppsikt. Og det har blitt gjengitt i aviser, blader og tidsskrifter som i traktater. Og noen ganger ikke helt korrekt. Jeg har selv lest flere utgaver av dette synet, - og sett at det er forskjeller i gjengivelsen av det. Derfor har jeg gått til hovedkilden for å få det gjengitt slik det opprinnelig ble gitt til Emanuel Minos av denne kvinnen. Det er av den største viktighet at slike syn blir korrekt gjengitt for at det ikke skal føre til noen som helst avvik og feil informasjon, - og heller ikke tillegge Gud noe som Han skal ha vist, - som Han ikke har gjort... Derfor har jeg gått til Emanuel Minos sin bok ”Fra Reykjavik til Jerusalem” og skriver synet ordrett derfra, - hvor Minos selv bekrefter min uttalelse om forskjellige gjengivelser som er kommet ut, og hvor han begynner med denne innledningen til synet som denne kvinnen fortalte ham om:
Her blir det gjengitt som det ble nedtegnet (av Emanuel Minos). Og det blir delt inn i fire avsnitt eller bolker.
Synet
Den gamle kvinnen fortalte:
- Det var som et kart ble rullet opp foran meg. Jeg så det med mine naturlige øyne. På kartet var alle verdensdeler nedtegnet. Jeg merket meg Europa, Skandinavia og Norge. Det jeg fikk se var foreteelser som gjaldt tiden før Jesus kommer igjen, og den tredje verdenskrig bryter ut.
I
Før Jesus kommer igjen og den tredje verdenskrig bryter ut, blir det avspenning. Det blir en lang fredsperiode mellom stormaktene (+ Minos tilleggskommentar under en forkynnelse til dette punkt, - som jeg har hørt på en kassett: husk på at dette var i 1968 når den kalde krigen var på sitt høyeste). Folk kommer til å legge langsiktige planer. I vårt land blir det nedrustning, og vi blir igjen uforberedt som 9. april 1940. Den tredje verdenskrig begynner på en måte ingen har ventet, og fra et helt uventet hold.
II
Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende, budskap. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talestolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg. Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale Korsvegen. Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.
III
Det blir moraloppløsning som vi ikke har opplevd tidligere. Folk lever som gifte uten å være gift. (+ Minos sin kommentar: Den gang hadde vi ikke begrepet samboer. Så kvinnen uttrykte det på sin måte). Det blir stor urenhet før ekteskapet. Og det blir veldig utroskap i ekteskapet. Ja, selv i de kristne ekteskapene gjør utroskapen seg gjeldende, og blir oppløst. Perverse synder begynner også å gripe om seg. Og det blir til og med godtatt i kristne kretser.
Tv`en kommer til å spille stor rolle. Det blir mange tv-stasjoner (+ Minos sin tilleggskommentar: Den gang hadde vi ikke ordet kanaler og tv`en var akkurat kommet til Norge, - så den gamle kvinnen brukte ordet stasjoner, - etter det som ble brukt om radio). Tv`en blir full av vold. Volden blir underholdning for menneskene på denne tiden. Og den volden som folk ser på Tv, kommer til slutt å prege byer og bygder. Det blir også vist intime samlivsscener. De mest intime forhold som tilhører ekteskapet kommer åpenlyst til å bli vist på Tv. ( + Minos sin tilleggskommentar: Da bet ble sagt sa jeg et dette ikke var tillatt i offentlige sendinger. Vi hadde den gangen en varsomhetsplakat, som ikke tillot obscøne scener. Da sa hun med hevet røst: ”Den kommer de ikke til å bry seg om, når tiden er inne.”)
IV
Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem.
fredag 24. april 2009
"Men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift". (Jak. 3:8).
I dette verset fra sitt brev snakker Jakob om de troendes tunge. Han retter et kall til menigheten om å vinne kontroll over sine tunger før de blir ødelagt av dem!
Hvor alvorlig er denne saken med å temme tungen, kan du spørre? Kan en "ustyrlig tunge" virkelig være så syndefull?
Virkelig mange kristne fører akkurat nå en intens åndelig krigføring mot sterke vaner, slik som narkotika, alkohol, tobakk, begjær. De kan ikke forestille seg at en ustyrlig tunge kan være en veldig alvorlig synd. Jeg kan nesten høre reaksjonen til den troende som er engasjert i en gigantisk kamp mot en eller annen stor fristelse:
"Hei pastor, du må jo spøke! Jeg kjemper mitt livs slag og prøver å få seier over en demonisk festning, og du snakker om små ord. Hvordan kan du sammenligne en løs tunge med den slags kamp jeg er involvert i?"
Kjære hellige, jeg sier deg at en utemmet tunge er verdens dødeligste våpen! En vanhellig, løs tunge er verre enn narkotika- eller alkoholmisbruk. Det er verre enn noen av kjødets synder! Bibelen kaller tungen en verden av urettferdighet, en besmitter av folkemengder, en smak av helvete på jorden! (se Jak. 3:6).
La meg vise deg fra Guds ord hvor farlig og forbannet en ustyrlig tunge er:
1. En ustyrlig, uforsiktig tunge opphever all åndelighet i ditt liv!
En løsaktig tunge etterlater all religion absolutt verdiløs! Den kan gjøre hver eneste av dine åndelige aktiviteter totalt ubrukelige i Guds øyne: "Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves". (Jak. 1:26).
Jakob snakker her om de "iblant dere" som er i menigheten. Disse er ikke stoffmisbrukere eller gatefolk, de er en del av Kristi Legeme som ser ut til å være fromme, åndelige. De er aktive i Herrens arbeid, men deres tunger er utøylet, ute av kontroll! Jakob "zoomer" inn på de som synes å være så hellige, snille, vennlige, kjærlige, men som allikevel beveger seg omkring i menigheten eller på sin arbeidsplass eller i sin familie med sure tunger, og alltid lytter til og forteller biter av sladder. De anser ikke murring og klaging å være noen stor sak. Gud sier at deres religion, hele deres forestilling av åndelighet er forgjeves, den er helt verdiløs!
Elskede, jeg ønsker ikke å stå foran Kristi domsstol og oppdage at alt mitt arbeide for Herren, hele min åndelige bestrebelse, har vært forgjeves! Jeg ønsker ikke å høre ham si: "David, du gjorde mektige ting i mitt navn. Du grunnla rehabiliteringssentere, hjem for alkoholikere. Du talte til talløse tusener og vant mange for mitt rike. Du matet de sultne, kledde de nakne, kastet ut demoner, helbredet de syke.
"Men det var alt sammen for ingenting, alt forgjeves! Jeg kjenner helt enkelt ikke denne mannen som talte med en delt tunge. Du brukte din tunge til å velsigne og så fordømme! Ut av din munn kom en slik sødme, mange flotte, oppløftende ord, men det var også bitre, uvennlige ord, drepende, hatefulle, ondskapsfulle ord! Du tok mine advarsler om denne saken med tungen alfor lett. Jeg advarte deg om at hele din åndelige aktivitet var forgjeves hvis du ikke kontrollerte tungen din, men du brydde deg ikke om det!"
Kjære, tenk på alt du har gjort under din vandring med Gud, alle tårene du har felt for andre, alle de barmhjertige, omsorgsfulle handlingen du har utført. Du har til og med vært villig til å legge ned ditt liv for andre, men alt det er forgjeves hvis du har spydd ut likegyldige ord!
Du kan undres, "Gud er helt sikkert ikke så ukjærlig at han ville avslå min åndelighet bare fordi jeg sa noe ubarmhjertig?"
Jeg snakker her om kristne hvis tunger aldri har blitt temmet. De taler mot Guds folk uten å blunke! Her er hva Gud sier om slike ubarmhjertige sladrehanker:
"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm og en klingende bjelle. Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.." (1.Kor. 13:1-3).
All din åndelighet, alle dine offer, er regnet som verdiløse på grunn av en ubarmhjertig, utemmet tunge! Kan du forestille det å dø for Jesus, bli brent på bålet, gi alle dine penger til føde for de fattige, forsake alt i dette livet for Herren, og enda er alt for intet?
Du vil ikke motta en martyrs belønning, for når du står foran Herrens domsstol vil Herren si: "Du gjorde det alt med det gale motivet. Du hadde ikke kjærlighet i hjertet! Du hadde bitterhet på insiden og det kom ut gjennom din munn. Din tunge var ikke barmhjertig og kjærlig, det var bitter, uvennlig, syrlig. Alt ditt arbeide har ikke gagnet deg noe!"
2. Ordene du taler gjenspeiler det du har i hjertet!
"Orme-yngel! Hvorledes kan dere tale godt, dere som er onde? For hva hjertet flyter over av, det taler munnen." (Matt. 12:34).
Når jeg sa noe galt som barn så vasket moren min munnen min med såpe, men det var ikke min munn som trengte renselse, det var mitt hjerte!
Du skjønner, tungen din taler bare hva som er i ditt hjerte. Det er Herren Jesu Kristi ord. Og han sier at løst, likegyldig, ondt snakk bare kan komme fra et ondt, urent hjerte!
Som troende har vi enda ikke tatt alvorlig det Herren har sagt om å temme våre tunger. Han har gjort det til en hjertesak, en sak av liv og død! Ikke bare nedsetter min likegyldige tunge hele min antatte åndelighet, den gjør også at jeg møter det udiskutable faktum at mitt hjerte er urent, besmittet. Noe av helvetes ild brenner inni meg!
Om jeg hører sensuelle, lystfulle ord komme ut av min munn ... Om jeg taler sladder ... Om jeg forteller en skitten vits ... Om jeg trår en annen person ned ... Om jeg taler uvennlig eller i sjalusi mot noen ... Om jeg hever stemmen min og skriker til familien min ... Om kalleord kommer fra mine lepper ... Om jeg ytrer banneord ... Om en strøm av sinte ord flyter ut av min munn ... Da må jeg spørre meg selv: "Hvilket urent, skittent stoff er enda lagret opp i meg slik at jeg kunne tale på denne måten?"
Jeg må ransake mitt hjerte og spørre: "Hvor kommer dette fra? Det må enda være noe jeg ikke har gjort noe med, ellers ville jeg ikke si slike ting. Hvorfor fortsetter jeg med sladder og dårlig snakk? Hvorfor ytrer jeg slike onde, uforsiktige ord? Hvilke vanhellige festningsverker har enda et hold om mitt hjerte?"
Uforsiktig, ukontrollert snakk er ikke bare en feil, det er ikke bare en svakhet eller en vane som vi faller inn i nå og da. Du kan ikke si om en medkristen: "Å, noen ganger kan han såre deg med sine ord, men mesteparten av tiden så er han virkelig søt og snill, og han elsker Herren dypt inni seg. Han mener ikke å såre noen."
Nei! Jakob sier at hele denne personens åndelighet blir avslått! Ja, mer enn det også, for Jesus sier at han har et urent, ondt hjerte!
Kjenner du noen i menigheten som nå og da kommer bort til deg og hvisker: "Hørte du det jeg hørte?..." Noter det ned: Uansett hvor religiøs den personen må se ut, uansett hvordan hun ber eller priser Gud i kirken, så er det noe ondt i hennes hjerte, noe galt som ikke har blitt gjort noe med av Den Hellige Ånd!
Jesus legger alvorlig vekt på denne saken: "... Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd." (Matt. 12:35). Jesus sier: "hvis du er uforsiktig med din tunge, kranglete, klagete, mumlende, sladrete, da har du et alvorlig hjerteproblem! Ditt hjerte er ikke rett med Gud, og det går veldig dypt. Det er en ond skatt lagret opp i deg, akkurat som en slange har giftposer lagret bak sin kjeve. Hvis dødelig gift kommer ut av deg så er det fordi giftposen ikke har blitt tømt ut!"
Ingen kristen leder, ingen kristen arbeider, er unntatt fra denne advarsel fra Herren! Til oss alle sammen sier Jesus: "Sjekk ditt hjerte, finn ut hvorfor du enda taler uaktsomt og ubarmhjertig!" "Gir vel kilden av samme oppkomme søtt og beskt vann?" (Jak. 3:11).
Når som helst jeg tillater bare litt sladder å komme ut gjennom mine lepper, da må jeg stoppe og si til Herren: "Mester, det må enda være en rot av sjalusi eller misunnelse i mitt hjerte. Hvordan ellers kunne jeg ta så lett på det å dømme min bror og søster? Det må være der, og det trenges mye renselse, mye igjen som Den Hellige Ånd må gjøre i meg! Å Far, grav dypt inn i mitt hjerte og rykk ut bitterhetens rot, lyst, stolthet, hva enn det er!"
Nylig ble en ung omvendt kristen overhørt av en i vår stab mens han forsøkte å unnskylde hor hos en bror i Herren. Denne nye kristne sa: "Ikke noe problem, Jesu blod dekker alle våre synder. Han er dekket."
Min unge venn, du har misforstått alt! Jesu blod dekker bare de synder som en i sannhet har omvendt seg fra og forsaket. Blodet unnskylder ikke eller overser synd.
Din bror som lever i hor trenger å falle ned foran Jesus, bekjenne sin synd, og rope ut etter kraft til å overkomme dragningen fra den Delilah han lever sammen med!
Slik er det også med tungens synd! Vi våger ikke å fortsette å tale sladder, baktalelse, kranglende ord, og så legge oss ned for natten og ytre en tilfeldig bekjennelsens bønn: "Herre, hvis jeg har sagt noe galt i dag så tilgi meg. Dekk meg med blodet."
Nei! Gud ønsker å nå fram til det onde i ditt hjerte, den giftposen som er gjemt inni deg! Det behøver ikke å være dekket, men udekket og fjernet. Gud ønsker å rykke ut med roten årsaken til det og å helbrede deg fullstendig fra det. Ditt problem er at du ber om å bli dekket av blodet når du aldri i sannhet omvendte deg og nådde fram til roten av ondet!
3. På dommens dag vil vi måtte svare for hvert unyttig, verdiløst ord vi noensinne uttalte!
"Men jeg sier dere at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag; for etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes." (Matt. 12:36-37).
Vi ser ut til å tenke at våre ord simpelthen faller til jorden og dør, eller oppløses i tynne luften. Det er ikke slik! Våre ord lever videre, de dør ikke!
Du kan si: "Men jeg fortalte bare denne sladderen til en venn og han lovet å aldri gjenta det. Det vil ende hos ham." Nei, det vil det ikke! Hvert eneste ord du og jeg ytrer blir oppskrevet, og vi vil høre dem alle gjentatt for oss verbalt ved dommen. De ordene vil fordømme oss hvis vi ikke bekjenner dem, forsaker dem, og rykker opp de onde røttene som forårsaket at vi ytret dem!
Du spør: "Kan jeg bare be en lettvint bønn og si; Jesus, tilgi meg. Ta det hele bort!" Nei, ikke hvis du avslår å gjøre noe med roten til din synd!
Jeg husker at jeg kom under dyp overbevisning om synd for en tid siden, etter å ha delt en stygg liten bit med sladder med en venn. Hva jeg sa var i sannhet sant, det var om en moralsk situasjon som jeg måtte gjøre noe med angående en spesiell leder. Navnet hans kom opp under samtalen og jeg sa: "Stol ikke på han. Jeg vet noe om han!"
Enda mens jeg sa det så følte jeg meg fordømt. Den Hellige Ånd hvisket til meg: "Stopp akkurat der! Ingen trenger å vite det. Si ingentlig mer, fordi det er ingen gagn i det, det er bare sladder. Selv om det er sant, så gjenta det ikke, for det kan skade mannens karakter!"
Hva jeg allerede hadde sagt var ille nok, men så buste jeg ut med de sjokkerende detaljene! Jeg visste at jeg skulle ha vært stille. Og sikkert nok, så ble jeg av Ånden dypt overbevist om min synd. Senere ringte jeg min venn og sa: "Jeg er lei meg, det var sladder. Jeg var i uorden. Vær snill og ikke gjengi det. Prøv å ikke engang tenke på det."
Min venn forsikret meg om at det var en død sak: "Jeg kjenner ikke mannen," sa han. "og jeg gjengir aldri slike ting." Det syntes å tilfredsstille min ånd til å begynne med, men Åndens overbevisning naget meg enda. Hvorfor? Hvorfor kunne jeg ikke la det fare? Fordi at når du planter noe i en annens hukommelse så kan du ikke ta det ut igjen! Selv om det aldri blir gjengitt. Det dør ikke der!
Den følelsen som fortsatte å nage meg var: "Hvorfor gjorde jeg det? Gud, har jeg noe imot ham? Hadde jeg i hemmelighet en fryd over hans fall? Hvorfor var jeg ikke mer interessert i hans gjenopprettelse? Hva slags hjerte har jeg? Herre, tilgi meg, men helbred meg også fra dette. Jeg ønsker ikke å stå framfor deg på dommens dag med noe uløst og ondt i meg!"
Er min synd dekket av Jesu blod? Ja, fordi jeg fullt ut bekreftet at jeg hadde syndet smertelig, og jeg tillot den Hellige Ånd å vise meg noe av den loviske stolthet som var igjen i meg. Jeg tillot ham å ydmyke meg og helbrede meg! Nå, når som helst jeg begynner å si noe imot noen, så adlyder jeg den Hellige Ånd når jeg hører ham si, høyt og klart: "Stopp!"
Jesu advarsel har vekket gudsfrykten i meg: "For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes." (Matt. 12:37). Ved våre ord! Jesus sa ikke at vi ville bli fordømt ved begjær eller narkotika eller alkohol; disse er alle stygge synder, og ja, det vil bli dom på grunn av dem, men isteden sa Jesus til oss: "Du skal bli dømt ved dine ord, ved hva du har sagt!"
Jeg spør deg: "Er du en som velsigner med din tunge, men også forbanner?" "Med den [tungen] velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! Dette må ikke være så." (Jak. 3:9-10).
Det greske ordet for forbannelse her, menes å rive ned, bringe en ned, fordømme som ondt." Og i sannhet, ofte kommer det ut av vår munn pris til Gud, tilbedelse og velsignelse av ham, men også ondt sladder som river ned ryktet til hans tjenere. Slikt løst snakk river ned Kristi Legeme! Det står imot Guds arbeid!
Allikevel kan du ødelegge en persons rykte uten å si et ord, helt enkelt ved å ha negative ansiktsuttrykk. Ved en anledning ble jeg spurt om en spesiell person som jeg hadde med å gjøre angående endel problemer. Da jeg ble spurt om personen sa jeg ikke ett ord, jeg bare rynket på nesa og ristet på hodet. Den granskende personen sa til meg: "Vel, du har ikke sagt et ord, men du har fortalt meg alt jeg trenger å vite." Jeg hadde plantet negative tanker i den personens minne! Dette har også å gjøre med en utemmet tunge.
Nå er noen troende veldig forsiktige med å uttrykke sine tanker; de er ikke uforsiktige med sine ord. Allikevel er de gode tingene som mange kristne sier hykleriske fordi deres tanker er fulle av ondskap! "... med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de." (Salme 62:5).
Disse menneskene tar hånden din, smiler varmt, og sier pene ting til deg, slik som: "Hvordan står det til? Fint å se deg. Du ser så godt ut!" Men, når de snur seg vekk, mumler de til en eller annen i nærheten: "Hvilken farse! Hun ser ut som et oppvarmet lik. Så du hvor mye hun har lagt på seg? Øynene hennes ser forferdelige ut!" "... sin tunge gjør de glatt." (Salme 5:10).
Ingen kristen skulle ha denne typen oppførsel. Vær sikker! Det er røtter av bitterhet og opprør i den personen, noe fortvilet galt i hennes hjerte! En sann troende som vandrer nær Herren kunne ikke engang komme på den slags oppførsel.
Du sier: "Nå, vent litt pastor. Først forteller du meg hvor alvorlig det er å ha en løs tunge, men nå sier du at jeg kommer til å bli dømt bare ved mine tanker om folk?"
Absolutt! Ja!
"For som han tenker i sin sjel, så er han..." (Ordspr. 23:7). "[Kjærligheten] ... gjør intet usømmelig." (1. Korinterbrev 13:5). Vis meg en person som er av mistenksom natur, og jeg vil vise deg en med en lovisk ånd. Den personen har en sta natur, kanskje aldri helt overgitt til Jesus. Han mistenker alltid andre for å falle inn i de tingene som han selv er sterkt fristet til å gjøre!
Kanskje den farligste personen er den som sprer sladder. Som blir involvert i samtaler som ikke er oppbyggelige, men ødeleggende, og enda tror at han ikke mente å gjøre skade! Når du spør ham om det, så kan han enda få tårer i øynene og si sorgfullt: "Jeg er ikke slik. Jeg elsker menigheten min og pastorene mine, jeg elsker Kristi Legeme. Ja, jeg kan ha sagt noen ting som kunne bli tolket som sladder eller uforsiktighet, men Gud kjenner mitt hjerte. Jeg har aldri ment noe galt."
En slik oppførsel er farlig! Bibelen sier at store branner er forårsaket av små gnister! Din lille gnist kan tenne en stor brann selv om du ikke mener at den skal spre seg. "Se, en liten ild, hvor stor skog den setter i brann!" (Jak. 3:5). Du kan elegant slippe ut en lekkerbisken om noen, og den kan ende opp med å påvirke deres karakter, ånd og selve deres natur!
Det spiller ingen rolle hva ditt motiv var, skaden er gjort. Din lille gnisten har allerede startet en brann, og den raser ut av kontroll. Den kunne ødelegge et rykte. Den kan føre skam over noen, vanære og sorg. Og uansett hva som var ditt motiv for å fortelle det, så er du fortsatt skyldig, du er ildflua" Det var din ukontrollerte tunge som startet det hele!
Hvordan kan du vinne kontroll over din tunges dødelige våpen?
4. Du kan ikke temme din egen tunge - Gud må gjøre det!
"Men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift." (Jak. 3:8).
Hvordan forventer Gud av oss at vi skal temme vår tunge når hans ord sier at intet menneske kan gjøre dette? Jesus gir oss svaret: "Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig." (Matt. 19:26). Du kan ikke temme din egen tunge selv, like lite som en villhest kan temme seg selv. Ville hester blir temmet av erfarne trenere som "bryter" dem ned. Den Hellige Ånd er vår trener. Bare han kan bryte våre ukontrollerte, ville tunger!
Profeten Esaias gir oss et eksempel på hvordan vi kan helbrede vår tunge:
1. Esaias trakk seg nærmere Gud, og han ba om en visjon av Guds hellighet. Han sa: "... Jeg så Herren sitte på en høy trone, og slepet av hans kappe oppfylte templet." (Es. 6:1).
Hvem som helst som ønsker å leve et liv til behag for Herren må stadig gå inn i hans nærvær inntil han får en visjon av Guds hellighet. All helbredelse, alle sanne velsignelser, alle seiere, begynner ved hans trone. Det er hvor vi ser Gud i hans hellighet!
2. I Guds hellige nærvær var Esaias dypt overbevist om at han hadde urene lepper. "Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt; for jeg bor midt iblant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud." (vers 5).
Hvorfor ropte Esaias ut: "Jeg er en mann med urene lepper"? Det var fordi han hadde sett Herlighetens Konge! "Jeg har sett ham i mitt sinn, jeg har sett herligheten av hans hellighet! Jeg vet at han ikke vil tolerere synd!" Vår synd blir overmåte syndfull når vi er i Guds nærvær. Lyset av hans hellige utseende avslører alt som ikke ligner han!
3. Esaias tillot Herren å berøre ham og rense ham med sin hellige ild. "Da fløy en av serafene bort til meg med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet." (vers 6-7).
Guds ord er et levende kull og den Hellige Ånd er ilden! Akkurat nå så har du blitt berørt av den Hellige Ånd gjennom dette budskapet, og Gud ønsker å legge sin ild på din tunge og hellige den. Han kan gjøre det for deg, hvis du vil la hans ord dømme deg! Han er den eneste som kan gjøre det. Din del er ganske enkelt å bekjenne slik som Esaias gjorde: "Ve meg! Jeg er uren!"
Hemmeligheten til seier over stoff, alkohol eller en ukontrollert tunge er nærhet til Jesus, intimitet med ham, å kjenne ham." Det å dra seg tett inn i hans nærhet vil åpenbare hva som er i ditt hjerte. Mange kristne fortsetter sladder og baktalelse fordi de aldri virkelig har vært nær Jesus. De har aldri vært intime nok til å se hvor ukontrollert deres tunge er!
La dette ordet gå rett til ditt hjerte og rense deg med dets ild. Bekjenn: "Ja, det er meg, Herre! Jeg vil ikke la dette ord gå meg forbi! Rens mine lepper, rens min tunge. Rens min munn og mitt hjerte!"
Be den Hellige Ånd om å legge en slik overbevisning i deg at hver gang du begynner å si noe uforsiktig, ubetenksomt eller uvennlig, så vil han reise et flagg og vifte med det til deg. Be han om å gjøre deg super-sensitiv overfor hans stemme, og så adlyd ham når han taler. Det kan hende han stopper deg midt i en setning med den Hellige Ånds overbevisning, og du vil si til personen du snakker til: "Jeg er lei meg, Gud ba meg om å stoppe. La oss legge det fra oss akkurat nå. Glem det!"
Måtte bare velsignelser strømme frem fra ditt liv - fra et rent hjerte og en vennlig tunge - temmet av bønn og den Hellige Ånd!
I dette verset fra sitt brev snakker Jakob om de troendes tunge. Han retter et kall til menigheten om å vinne kontroll over sine tunger før de blir ødelagt av dem!
Hvor alvorlig er denne saken med å temme tungen, kan du spørre? Kan en "ustyrlig tunge" virkelig være så syndefull?
Virkelig mange kristne fører akkurat nå en intens åndelig krigføring mot sterke vaner, slik som narkotika, alkohol, tobakk, begjær. De kan ikke forestille seg at en ustyrlig tunge kan være en veldig alvorlig synd. Jeg kan nesten høre reaksjonen til den troende som er engasjert i en gigantisk kamp mot en eller annen stor fristelse:
"Hei pastor, du må jo spøke! Jeg kjemper mitt livs slag og prøver å få seier over en demonisk festning, og du snakker om små ord. Hvordan kan du sammenligne en løs tunge med den slags kamp jeg er involvert i?"
Kjære hellige, jeg sier deg at en utemmet tunge er verdens dødeligste våpen! En vanhellig, løs tunge er verre enn narkotika- eller alkoholmisbruk. Det er verre enn noen av kjødets synder! Bibelen kaller tungen en verden av urettferdighet, en besmitter av folkemengder, en smak av helvete på jorden! (se Jak. 3:6).
La meg vise deg fra Guds ord hvor farlig og forbannet en ustyrlig tunge er:
1. En ustyrlig, uforsiktig tunge opphever all åndelighet i ditt liv!
En løsaktig tunge etterlater all religion absolutt verdiløs! Den kan gjøre hver eneste av dine åndelige aktiviteter totalt ubrukelige i Guds øyne: "Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves". (Jak. 1:26).
Jakob snakker her om de "iblant dere" som er i menigheten. Disse er ikke stoffmisbrukere eller gatefolk, de er en del av Kristi Legeme som ser ut til å være fromme, åndelige. De er aktive i Herrens arbeid, men deres tunger er utøylet, ute av kontroll! Jakob "zoomer" inn på de som synes å være så hellige, snille, vennlige, kjærlige, men som allikevel beveger seg omkring i menigheten eller på sin arbeidsplass eller i sin familie med sure tunger, og alltid lytter til og forteller biter av sladder. De anser ikke murring og klaging å være noen stor sak. Gud sier at deres religion, hele deres forestilling av åndelighet er forgjeves, den er helt verdiløs!
Elskede, jeg ønsker ikke å stå foran Kristi domsstol og oppdage at alt mitt arbeide for Herren, hele min åndelige bestrebelse, har vært forgjeves! Jeg ønsker ikke å høre ham si: "David, du gjorde mektige ting i mitt navn. Du grunnla rehabiliteringssentere, hjem for alkoholikere. Du talte til talløse tusener og vant mange for mitt rike. Du matet de sultne, kledde de nakne, kastet ut demoner, helbredet de syke.
"Men det var alt sammen for ingenting, alt forgjeves! Jeg kjenner helt enkelt ikke denne mannen som talte med en delt tunge. Du brukte din tunge til å velsigne og så fordømme! Ut av din munn kom en slik sødme, mange flotte, oppløftende ord, men det var også bitre, uvennlige ord, drepende, hatefulle, ondskapsfulle ord! Du tok mine advarsler om denne saken med tungen alfor lett. Jeg advarte deg om at hele din åndelige aktivitet var forgjeves hvis du ikke kontrollerte tungen din, men du brydde deg ikke om det!"
Kjære, tenk på alt du har gjort under din vandring med Gud, alle tårene du har felt for andre, alle de barmhjertige, omsorgsfulle handlingen du har utført. Du har til og med vært villig til å legge ned ditt liv for andre, men alt det er forgjeves hvis du har spydd ut likegyldige ord!
Du kan undres, "Gud er helt sikkert ikke så ukjærlig at han ville avslå min åndelighet bare fordi jeg sa noe ubarmhjertig?"
Jeg snakker her om kristne hvis tunger aldri har blitt temmet. De taler mot Guds folk uten å blunke! Her er hva Gud sier om slike ubarmhjertige sladrehanker:
"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm og en klingende bjelle. Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.." (1.Kor. 13:1-3).
All din åndelighet, alle dine offer, er regnet som verdiløse på grunn av en ubarmhjertig, utemmet tunge! Kan du forestille det å dø for Jesus, bli brent på bålet, gi alle dine penger til føde for de fattige, forsake alt i dette livet for Herren, og enda er alt for intet?
Du vil ikke motta en martyrs belønning, for når du står foran Herrens domsstol vil Herren si: "Du gjorde det alt med det gale motivet. Du hadde ikke kjærlighet i hjertet! Du hadde bitterhet på insiden og det kom ut gjennom din munn. Din tunge var ikke barmhjertig og kjærlig, det var bitter, uvennlig, syrlig. Alt ditt arbeide har ikke gagnet deg noe!"
2. Ordene du taler gjenspeiler det du har i hjertet!
"Orme-yngel! Hvorledes kan dere tale godt, dere som er onde? For hva hjertet flyter over av, det taler munnen." (Matt. 12:34).
Når jeg sa noe galt som barn så vasket moren min munnen min med såpe, men det var ikke min munn som trengte renselse, det var mitt hjerte!
Du skjønner, tungen din taler bare hva som er i ditt hjerte. Det er Herren Jesu Kristi ord. Og han sier at løst, likegyldig, ondt snakk bare kan komme fra et ondt, urent hjerte!
Som troende har vi enda ikke tatt alvorlig det Herren har sagt om å temme våre tunger. Han har gjort det til en hjertesak, en sak av liv og død! Ikke bare nedsetter min likegyldige tunge hele min antatte åndelighet, den gjør også at jeg møter det udiskutable faktum at mitt hjerte er urent, besmittet. Noe av helvetes ild brenner inni meg!
Om jeg hører sensuelle, lystfulle ord komme ut av min munn ... Om jeg taler sladder ... Om jeg forteller en skitten vits ... Om jeg trår en annen person ned ... Om jeg taler uvennlig eller i sjalusi mot noen ... Om jeg hever stemmen min og skriker til familien min ... Om kalleord kommer fra mine lepper ... Om jeg ytrer banneord ... Om en strøm av sinte ord flyter ut av min munn ... Da må jeg spørre meg selv: "Hvilket urent, skittent stoff er enda lagret opp i meg slik at jeg kunne tale på denne måten?"
Jeg må ransake mitt hjerte og spørre: "Hvor kommer dette fra? Det må enda være noe jeg ikke har gjort noe med, ellers ville jeg ikke si slike ting. Hvorfor fortsetter jeg med sladder og dårlig snakk? Hvorfor ytrer jeg slike onde, uforsiktige ord? Hvilke vanhellige festningsverker har enda et hold om mitt hjerte?"
Uforsiktig, ukontrollert snakk er ikke bare en feil, det er ikke bare en svakhet eller en vane som vi faller inn i nå og da. Du kan ikke si om en medkristen: "Å, noen ganger kan han såre deg med sine ord, men mesteparten av tiden så er han virkelig søt og snill, og han elsker Herren dypt inni seg. Han mener ikke å såre noen."
Nei! Jakob sier at hele denne personens åndelighet blir avslått! Ja, mer enn det også, for Jesus sier at han har et urent, ondt hjerte!
Kjenner du noen i menigheten som nå og da kommer bort til deg og hvisker: "Hørte du det jeg hørte?..." Noter det ned: Uansett hvor religiøs den personen må se ut, uansett hvordan hun ber eller priser Gud i kirken, så er det noe ondt i hennes hjerte, noe galt som ikke har blitt gjort noe med av Den Hellige Ånd!
Jesus legger alvorlig vekt på denne saken: "... Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd." (Matt. 12:35). Jesus sier: "hvis du er uforsiktig med din tunge, kranglete, klagete, mumlende, sladrete, da har du et alvorlig hjerteproblem! Ditt hjerte er ikke rett med Gud, og det går veldig dypt. Det er en ond skatt lagret opp i deg, akkurat som en slange har giftposer lagret bak sin kjeve. Hvis dødelig gift kommer ut av deg så er det fordi giftposen ikke har blitt tømt ut!"
Ingen kristen leder, ingen kristen arbeider, er unntatt fra denne advarsel fra Herren! Til oss alle sammen sier Jesus: "Sjekk ditt hjerte, finn ut hvorfor du enda taler uaktsomt og ubarmhjertig!" "Gir vel kilden av samme oppkomme søtt og beskt vann?" (Jak. 3:11).
Når som helst jeg tillater bare litt sladder å komme ut gjennom mine lepper, da må jeg stoppe og si til Herren: "Mester, det må enda være en rot av sjalusi eller misunnelse i mitt hjerte. Hvordan ellers kunne jeg ta så lett på det å dømme min bror og søster? Det må være der, og det trenges mye renselse, mye igjen som Den Hellige Ånd må gjøre i meg! Å Far, grav dypt inn i mitt hjerte og rykk ut bitterhetens rot, lyst, stolthet, hva enn det er!"
Nylig ble en ung omvendt kristen overhørt av en i vår stab mens han forsøkte å unnskylde hor hos en bror i Herren. Denne nye kristne sa: "Ikke noe problem, Jesu blod dekker alle våre synder. Han er dekket."
Min unge venn, du har misforstått alt! Jesu blod dekker bare de synder som en i sannhet har omvendt seg fra og forsaket. Blodet unnskylder ikke eller overser synd.
Din bror som lever i hor trenger å falle ned foran Jesus, bekjenne sin synd, og rope ut etter kraft til å overkomme dragningen fra den Delilah han lever sammen med!
Slik er det også med tungens synd! Vi våger ikke å fortsette å tale sladder, baktalelse, kranglende ord, og så legge oss ned for natten og ytre en tilfeldig bekjennelsens bønn: "Herre, hvis jeg har sagt noe galt i dag så tilgi meg. Dekk meg med blodet."
Nei! Gud ønsker å nå fram til det onde i ditt hjerte, den giftposen som er gjemt inni deg! Det behøver ikke å være dekket, men udekket og fjernet. Gud ønsker å rykke ut med roten årsaken til det og å helbrede deg fullstendig fra det. Ditt problem er at du ber om å bli dekket av blodet når du aldri i sannhet omvendte deg og nådde fram til roten av ondet!
3. På dommens dag vil vi måtte svare for hvert unyttig, verdiløst ord vi noensinne uttalte!
"Men jeg sier dere at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag; for etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes." (Matt. 12:36-37).
Vi ser ut til å tenke at våre ord simpelthen faller til jorden og dør, eller oppløses i tynne luften. Det er ikke slik! Våre ord lever videre, de dør ikke!
Du kan si: "Men jeg fortalte bare denne sladderen til en venn og han lovet å aldri gjenta det. Det vil ende hos ham." Nei, det vil det ikke! Hvert eneste ord du og jeg ytrer blir oppskrevet, og vi vil høre dem alle gjentatt for oss verbalt ved dommen. De ordene vil fordømme oss hvis vi ikke bekjenner dem, forsaker dem, og rykker opp de onde røttene som forårsaket at vi ytret dem!
Du spør: "Kan jeg bare be en lettvint bønn og si; Jesus, tilgi meg. Ta det hele bort!" Nei, ikke hvis du avslår å gjøre noe med roten til din synd!
Jeg husker at jeg kom under dyp overbevisning om synd for en tid siden, etter å ha delt en stygg liten bit med sladder med en venn. Hva jeg sa var i sannhet sant, det var om en moralsk situasjon som jeg måtte gjøre noe med angående en spesiell leder. Navnet hans kom opp under samtalen og jeg sa: "Stol ikke på han. Jeg vet noe om han!"
Enda mens jeg sa det så følte jeg meg fordømt. Den Hellige Ånd hvisket til meg: "Stopp akkurat der! Ingen trenger å vite det. Si ingentlig mer, fordi det er ingen gagn i det, det er bare sladder. Selv om det er sant, så gjenta det ikke, for det kan skade mannens karakter!"
Hva jeg allerede hadde sagt var ille nok, men så buste jeg ut med de sjokkerende detaljene! Jeg visste at jeg skulle ha vært stille. Og sikkert nok, så ble jeg av Ånden dypt overbevist om min synd. Senere ringte jeg min venn og sa: "Jeg er lei meg, det var sladder. Jeg var i uorden. Vær snill og ikke gjengi det. Prøv å ikke engang tenke på det."
Min venn forsikret meg om at det var en død sak: "Jeg kjenner ikke mannen," sa han. "og jeg gjengir aldri slike ting." Det syntes å tilfredsstille min ånd til å begynne med, men Åndens overbevisning naget meg enda. Hvorfor? Hvorfor kunne jeg ikke la det fare? Fordi at når du planter noe i en annens hukommelse så kan du ikke ta det ut igjen! Selv om det aldri blir gjengitt. Det dør ikke der!
Den følelsen som fortsatte å nage meg var: "Hvorfor gjorde jeg det? Gud, har jeg noe imot ham? Hadde jeg i hemmelighet en fryd over hans fall? Hvorfor var jeg ikke mer interessert i hans gjenopprettelse? Hva slags hjerte har jeg? Herre, tilgi meg, men helbred meg også fra dette. Jeg ønsker ikke å stå framfor deg på dommens dag med noe uløst og ondt i meg!"
Er min synd dekket av Jesu blod? Ja, fordi jeg fullt ut bekreftet at jeg hadde syndet smertelig, og jeg tillot den Hellige Ånd å vise meg noe av den loviske stolthet som var igjen i meg. Jeg tillot ham å ydmyke meg og helbrede meg! Nå, når som helst jeg begynner å si noe imot noen, så adlyder jeg den Hellige Ånd når jeg hører ham si, høyt og klart: "Stopp!"
Jesu advarsel har vekket gudsfrykten i meg: "For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes." (Matt. 12:37). Ved våre ord! Jesus sa ikke at vi ville bli fordømt ved begjær eller narkotika eller alkohol; disse er alle stygge synder, og ja, det vil bli dom på grunn av dem, men isteden sa Jesus til oss: "Du skal bli dømt ved dine ord, ved hva du har sagt!"
Jeg spør deg: "Er du en som velsigner med din tunge, men også forbanner?" "Med den [tungen] velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! Dette må ikke være så." (Jak. 3:9-10).
Det greske ordet for forbannelse her, menes å rive ned, bringe en ned, fordømme som ondt." Og i sannhet, ofte kommer det ut av vår munn pris til Gud, tilbedelse og velsignelse av ham, men også ondt sladder som river ned ryktet til hans tjenere. Slikt løst snakk river ned Kristi Legeme! Det står imot Guds arbeid!
Allikevel kan du ødelegge en persons rykte uten å si et ord, helt enkelt ved å ha negative ansiktsuttrykk. Ved en anledning ble jeg spurt om en spesiell person som jeg hadde med å gjøre angående endel problemer. Da jeg ble spurt om personen sa jeg ikke ett ord, jeg bare rynket på nesa og ristet på hodet. Den granskende personen sa til meg: "Vel, du har ikke sagt et ord, men du har fortalt meg alt jeg trenger å vite." Jeg hadde plantet negative tanker i den personens minne! Dette har også å gjøre med en utemmet tunge.
Nå er noen troende veldig forsiktige med å uttrykke sine tanker; de er ikke uforsiktige med sine ord. Allikevel er de gode tingene som mange kristne sier hykleriske fordi deres tanker er fulle av ondskap! "... med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de." (Salme 62:5).
Disse menneskene tar hånden din, smiler varmt, og sier pene ting til deg, slik som: "Hvordan står det til? Fint å se deg. Du ser så godt ut!" Men, når de snur seg vekk, mumler de til en eller annen i nærheten: "Hvilken farse! Hun ser ut som et oppvarmet lik. Så du hvor mye hun har lagt på seg? Øynene hennes ser forferdelige ut!" "... sin tunge gjør de glatt." (Salme 5:10).
Ingen kristen skulle ha denne typen oppførsel. Vær sikker! Det er røtter av bitterhet og opprør i den personen, noe fortvilet galt i hennes hjerte! En sann troende som vandrer nær Herren kunne ikke engang komme på den slags oppførsel.
Du sier: "Nå, vent litt pastor. Først forteller du meg hvor alvorlig det er å ha en løs tunge, men nå sier du at jeg kommer til å bli dømt bare ved mine tanker om folk?"
Absolutt! Ja!
"For som han tenker i sin sjel, så er han..." (Ordspr. 23:7). "[Kjærligheten] ... gjør intet usømmelig." (1. Korinterbrev 13:5). Vis meg en person som er av mistenksom natur, og jeg vil vise deg en med en lovisk ånd. Den personen har en sta natur, kanskje aldri helt overgitt til Jesus. Han mistenker alltid andre for å falle inn i de tingene som han selv er sterkt fristet til å gjøre!
Kanskje den farligste personen er den som sprer sladder. Som blir involvert i samtaler som ikke er oppbyggelige, men ødeleggende, og enda tror at han ikke mente å gjøre skade! Når du spør ham om det, så kan han enda få tårer i øynene og si sorgfullt: "Jeg er ikke slik. Jeg elsker menigheten min og pastorene mine, jeg elsker Kristi Legeme. Ja, jeg kan ha sagt noen ting som kunne bli tolket som sladder eller uforsiktighet, men Gud kjenner mitt hjerte. Jeg har aldri ment noe galt."
En slik oppførsel er farlig! Bibelen sier at store branner er forårsaket av små gnister! Din lille gnist kan tenne en stor brann selv om du ikke mener at den skal spre seg. "Se, en liten ild, hvor stor skog den setter i brann!" (Jak. 3:5). Du kan elegant slippe ut en lekkerbisken om noen, og den kan ende opp med å påvirke deres karakter, ånd og selve deres natur!
Det spiller ingen rolle hva ditt motiv var, skaden er gjort. Din lille gnisten har allerede startet en brann, og den raser ut av kontroll. Den kunne ødelegge et rykte. Den kan føre skam over noen, vanære og sorg. Og uansett hva som var ditt motiv for å fortelle det, så er du fortsatt skyldig, du er ildflua" Det var din ukontrollerte tunge som startet det hele!
Hvordan kan du vinne kontroll over din tunges dødelige våpen?
4. Du kan ikke temme din egen tunge - Gud må gjøre det!
"Men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift." (Jak. 3:8).
Hvordan forventer Gud av oss at vi skal temme vår tunge når hans ord sier at intet menneske kan gjøre dette? Jesus gir oss svaret: "Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig." (Matt. 19:26). Du kan ikke temme din egen tunge selv, like lite som en villhest kan temme seg selv. Ville hester blir temmet av erfarne trenere som "bryter" dem ned. Den Hellige Ånd er vår trener. Bare han kan bryte våre ukontrollerte, ville tunger!
Profeten Esaias gir oss et eksempel på hvordan vi kan helbrede vår tunge:
1. Esaias trakk seg nærmere Gud, og han ba om en visjon av Guds hellighet. Han sa: "... Jeg så Herren sitte på en høy trone, og slepet av hans kappe oppfylte templet." (Es. 6:1).
Hvem som helst som ønsker å leve et liv til behag for Herren må stadig gå inn i hans nærvær inntil han får en visjon av Guds hellighet. All helbredelse, alle sanne velsignelser, alle seiere, begynner ved hans trone. Det er hvor vi ser Gud i hans hellighet!
2. I Guds hellige nærvær var Esaias dypt overbevist om at han hadde urene lepper. "Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt; for jeg bor midt iblant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud." (vers 5).
Hvorfor ropte Esaias ut: "Jeg er en mann med urene lepper"? Det var fordi han hadde sett Herlighetens Konge! "Jeg har sett ham i mitt sinn, jeg har sett herligheten av hans hellighet! Jeg vet at han ikke vil tolerere synd!" Vår synd blir overmåte syndfull når vi er i Guds nærvær. Lyset av hans hellige utseende avslører alt som ikke ligner han!
3. Esaias tillot Herren å berøre ham og rense ham med sin hellige ild. "Da fløy en av serafene bort til meg med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet." (vers 6-7).
Guds ord er et levende kull og den Hellige Ånd er ilden! Akkurat nå så har du blitt berørt av den Hellige Ånd gjennom dette budskapet, og Gud ønsker å legge sin ild på din tunge og hellige den. Han kan gjøre det for deg, hvis du vil la hans ord dømme deg! Han er den eneste som kan gjøre det. Din del er ganske enkelt å bekjenne slik som Esaias gjorde: "Ve meg! Jeg er uren!"
Hemmeligheten til seier over stoff, alkohol eller en ukontrollert tunge er nærhet til Jesus, intimitet med ham, å kjenne ham." Det å dra seg tett inn i hans nærhet vil åpenbare hva som er i ditt hjerte. Mange kristne fortsetter sladder og baktalelse fordi de aldri virkelig har vært nær Jesus. De har aldri vært intime nok til å se hvor ukontrollert deres tunge er!
La dette ordet gå rett til ditt hjerte og rense deg med dets ild. Bekjenn: "Ja, det er meg, Herre! Jeg vil ikke la dette ord gå meg forbi! Rens mine lepper, rens min tunge. Rens min munn og mitt hjerte!"
Be den Hellige Ånd om å legge en slik overbevisning i deg at hver gang du begynner å si noe uforsiktig, ubetenksomt eller uvennlig, så vil han reise et flagg og vifte med det til deg. Be han om å gjøre deg super-sensitiv overfor hans stemme, og så adlyd ham når han taler. Det kan hende han stopper deg midt i en setning med den Hellige Ånds overbevisning, og du vil si til personen du snakker til: "Jeg er lei meg, Gud ba meg om å stoppe. La oss legge det fra oss akkurat nå. Glem det!"
Måtte bare velsignelser strømme frem fra ditt liv - fra et rent hjerte og en vennlig tunge - temmet av bønn og den Hellige Ånd!
By: David Wilkerson
mandag 20. april 2009
Ildsjøen
`Et vitnesbyrd jeg fant på nettet.
Vitnesbyrd :Dette synet hadde jeg i 1979 da jeg jobbet som støvmokker for norsk Nefelin på Stjernøya litt utfor Alta i Finnmark.Det var natt og jeg skulle legge meg ned for å sove. Med det samme hodet berørte hodeputa ble alt svart. Jeg falt nedover og nedover i full fart. Alt var mørkt rundt meg. Det var som om jeg raste gjennom en svart tunnel eller en mørk sjakt. Plutselig var jeg nede og sto ved en gresslette. Jeg gikk litt og kom til en innsjø. Der satt en mann oppi en båt, en liten jolle. Mannen var mellom to og tre meter høy, og han hadde langt svart hår nedover skuldrene. Det var som om han satt i jolla der og ventet på meg. Jeg ble bare dratt mot ham, så jeg gikk ombord i jolla og satte meg ned og da begynte han å ro. Han sa ikke et ord.
Jeg prøvde å åpne munnen for å spørre hvor vi skulle hen, men jeg fikk ikke fram et ord. Det var ikke en lyd å høre noen steder, alt var utrolig stille. Etter at han hadde rodd en stund., kom vi over på den andre siden. Jeg gikk ut av båten og på land, gikk noen meter og snudde meg for å se om mannen fulgte etter meg. Men han var allerede i ferd med å ro tilbake den samme vei som vi kom fra. Jeg hadde bare gått noen få meter da jeg kom til to veier. De to veiene gikk i hver sin retning. Den ene veien var smal, den andre veien var bred.. På den smale veien var det nesten ingen som hadde gått. Men på den brede veien var det mange som var gått. Jeg så det på grunn av at det var fotavtrykk på veiene. Akkurat som det blir fotavtrykk om sommeren når du er på en badestrand og går barføtter på sanden. Akkurat samme avtrykk var det på den brede og smale vei. Jeg valgte den brede vei for det var flest som hadde gått på den. Jeg tenkte det er vel tryggest å gå her. Etter å ha gått litt, så jeg et veldig lite lys langt, langt borte. Lyset var ikke større enn en fyrstikkflamme. Og jeg tenkte at det der må være utgangen, og det skulle bli godt å komme ut i dagslys. Alt var mørkt rundt meg. Mens jeg gikk framover hadde jeg øynene hele tiden festet mot det lille lyset langt borte. Jeg ble nesten trukket mot lyset som en magnet. Mens jeg gikk ble lyset større og større til nærmere jeg kom.Plutselig var jeg helt framme og kom ikke lenget Og jeg sto på kanten av et stup. Og så langt jeg kunne se, oppover og nedover og til begge sider så var det et stort flammehav.Og jeg så menneskeånder inne i disse flammene, og ansiktene deres var fylt med smerte og redsel. Noen ropte: hjelp, hjelp og noen ropte: vann, vann, mens de ble dratt nedover og oppover av kjempebølger av ild. Jeg sto på kanten av stupet til denne ildsjøen og visste at nå var det min tur. Jeg skrek så høyt jeg klarte: Nei! Da våknet jeg opp og oppdaget at jeg satt oppreist i sengen.
Jeg prøvde å åpne munnen for å spørre hvor vi skulle hen, men jeg fikk ikke fram et ord. Det var ikke en lyd å høre noen steder, alt var utrolig stille. Etter at han hadde rodd en stund., kom vi over på den andre siden. Jeg gikk ut av båten og på land, gikk noen meter og snudde meg for å se om mannen fulgte etter meg. Men han var allerede i ferd med å ro tilbake den samme vei som vi kom fra. Jeg hadde bare gått noen få meter da jeg kom til to veier. De to veiene gikk i hver sin retning. Den ene veien var smal, den andre veien var bred.. På den smale veien var det nesten ingen som hadde gått. Men på den brede veien var det mange som var gått. Jeg så det på grunn av at det var fotavtrykk på veiene. Akkurat som det blir fotavtrykk om sommeren når du er på en badestrand og går barføtter på sanden. Akkurat samme avtrykk var det på den brede og smale vei. Jeg valgte den brede vei for det var flest som hadde gått på den. Jeg tenkte det er vel tryggest å gå her. Etter å ha gått litt, så jeg et veldig lite lys langt, langt borte. Lyset var ikke større enn en fyrstikkflamme. Og jeg tenkte at det der må være utgangen, og det skulle bli godt å komme ut i dagslys. Alt var mørkt rundt meg. Mens jeg gikk framover hadde jeg øynene hele tiden festet mot det lille lyset langt borte. Jeg ble nesten trukket mot lyset som en magnet. Mens jeg gikk ble lyset større og større til nærmere jeg kom.Plutselig var jeg helt framme og kom ikke lenget Og jeg sto på kanten av et stup. Og så langt jeg kunne se, oppover og nedover og til begge sider så var det et stort flammehav.Og jeg så menneskeånder inne i disse flammene, og ansiktene deres var fylt med smerte og redsel. Noen ropte: hjelp, hjelp og noen ropte: vann, vann, mens de ble dratt nedover og oppover av kjempebølger av ild. Jeg sto på kanten av stupet til denne ildsjøen og visste at nå var det min tur. Jeg skrek så høyt jeg klarte: Nei! Da våknet jeg opp og oppdaget at jeg satt oppreist i sengen.
I Åp 20:14-15 står det: «Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livets bok, da ble han kastet i ildsjøen.»
Du kan bli frelst akkurat nå! Be denne frelsesbønnen høyt:" Jesus, jeg tror at du døde for mine synder og stod opp fra de døde. Jeg vil at du skal være Herre i mitt liv. Kom inn i mitt hjerte, Jesus. Frels meg, fyll mitt hjerte med Den Hellige Ånd!"Hvis du har bedt denne bønnen nå og ment den i ditt hjerte, så er du frelst.
søndag 19. april 2009
Emanuel Minos
Emmanuel Minos sitt: Krigssyn
av Bjørn Arne Rosland
av Bjørn Arne Rosland
«Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen - rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt»
Ukjente våpenDet som jeg opplevde, hendte på Hamar for en rekke år siden nå. På det store sommerstevnet var det avsatt tre døgn til bønn og faste. Personlig ventet jeg den gang at Gud særlig skulle styrke meg i mitt trosliv, under denne spesielle bønne og fastetid. Det tredje døgnet skjedde det at Gud ga meg et syn. Jeg var ikke i noen ekstase, jeg var lys våken og klar. Jeg er ikke noen fanatiker, jeg ligger ikke på den linjen.
Jeg hadde bedt og fastet i tre døgn, men jeg var i min fulle kraft og var ikke noe svekket. Når jeg lå der og ba til Gud, forsvinner den ene veggen, og det skjedde ikke bare i ånden, det skjedde for mitt blikk. Og i stedet for den ene veggen, kom det til syne et landskap. Jeg så at det var et furu-vokst område. Og jeg så en vei bølge seg i ulike formasjoner, og jeg fikk med det samme se at veien gikk til en grense mot et fremmed land. Og jeg så bil etter bil kjøre på denne veien og bilene var på vei til en krigsfront.
Naturligvis ble jeg både forbauset, slått og sjokkert der jeg satt ved sofaen på kne og så dette landskapet. Jeg vet jeg kløp meg selv og sa: «Kjære Gud, jeg sover ikke - jeg er våken!». Akkurat det sa jeg til meg selv. Og jeg så hvordan bilene kjørte ut og blant dem også Røde Kors-biler, og at de til slutt kom til et stort område hvor det gikk en grense. Jeg har aldri nevnt hvilken grense det er.
Jeg vet at det er folk som har hevdet at jeg har sagt hvilken grense det er, men jeg har aldri nevnt det, og kommer heller ikke til å gjøre det, eller å nevne nasjonens navn, eller det folk som jeg så på den andre siden. Jeg nevner det ikke av flere årsaker, og da først og fremst fordi jeg ikke vil at det skal være noe nasjonalt hat i disse tingene. For bak frontene og bak disse forferdelige systemer finnes det mennesker som er mine venner, med udødelige sjeler. Vi er nødt til å elske dem og ønske dem en evig frelse.
Mens jeg lå der så jeg denne slagmarken. Noe av skogen var brent ned. Det lot til å være en pause i krigshandlingene. Da jeg så dette på Hamar for flere år siden, la jeg merke til både på vår side og på fiendens side ukjente våpenarter. Jeg hadde verken sett eller hørt om disse før. Jeg fortalte det til en forstander på Østlandet like etterpå og fortalte hvordan våpnene så ut. Han var enig i at slike våpen fantes ikke. Men i dag eksisterer de.
Jeg kan huske at jeg fortalte til ham at jeg så et underlig monstrum som sto på bakken. Og jeg så, da slaget kom i gang at det ut fra monstrene gikk merkelige piler opp i luften og forsvant. Og jeg sa til han at jeg aldri hadde sett slike våpen. Han sa da: «Nei, det eksisterer ikke slike våpen!». Men i dag vet vi at det finnes noe som heter raketter som skytes ut. Og et av de bilder av slike utskytningsramper som jeg sett, stemmer fullstendig overens med det jeg så i synet.
Kart over Norge Jeg fikk også se andre våpen som jeg ennå ikke har fått noen forklaring på, men som jeg så lå strødd omkring. Jeg tror derfor at når dette kommer til å skje, vil vi bli vitne til en krigføring som vi aldri har sett. Våpen som vi aldri før har kjent, vil da komme i bruk og ligger kanskje nå i hemmelige våpenlagre. Mens jeg ser på dette forsvinner hele scenen bort, og jeg får se et nytt bilde.
Denne gangen var det et kart som ble rullet ut for meg horisontalt. Det var som en bokrull som ble rullet ut rett fram for mine øyne. Jeg strakte meg for å se nøyere hvilket kart det var, og fikk se at det var Norge.
Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen - rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt. Senere fikk jeg se flere navn som jeg ikke skal nevne nå. Det var navn i Finnmark, Troms og Nordland. Også i en del andre fylker fikk jeg se navn. Jeg forsto med det samme at det første syn hadde forbindelse med det andre, at det kanskje var noe som skulle komme over vårt land.
Ukjente våpenDet som jeg opplevde, hendte på Hamar for en rekke år siden nå. På det store sommerstevnet var det avsatt tre døgn til bønn og faste. Personlig ventet jeg den gang at Gud særlig skulle styrke meg i mitt trosliv, under denne spesielle bønne og fastetid. Det tredje døgnet skjedde det at Gud ga meg et syn. Jeg var ikke i noen ekstase, jeg var lys våken og klar. Jeg er ikke noen fanatiker, jeg ligger ikke på den linjen.
Jeg hadde bedt og fastet i tre døgn, men jeg var i min fulle kraft og var ikke noe svekket. Når jeg lå der og ba til Gud, forsvinner den ene veggen, og det skjedde ikke bare i ånden, det skjedde for mitt blikk. Og i stedet for den ene veggen, kom det til syne et landskap. Jeg så at det var et furu-vokst område. Og jeg så en vei bølge seg i ulike formasjoner, og jeg fikk med det samme se at veien gikk til en grense mot et fremmed land. Og jeg så bil etter bil kjøre på denne veien og bilene var på vei til en krigsfront.
Naturligvis ble jeg både forbauset, slått og sjokkert der jeg satt ved sofaen på kne og så dette landskapet. Jeg vet jeg kløp meg selv og sa: «Kjære Gud, jeg sover ikke - jeg er våken!». Akkurat det sa jeg til meg selv. Og jeg så hvordan bilene kjørte ut og blant dem også Røde Kors-biler, og at de til slutt kom til et stort område hvor det gikk en grense. Jeg har aldri nevnt hvilken grense det er.
Jeg vet at det er folk som har hevdet at jeg har sagt hvilken grense det er, men jeg har aldri nevnt det, og kommer heller ikke til å gjøre det, eller å nevne nasjonens navn, eller det folk som jeg så på den andre siden. Jeg nevner det ikke av flere årsaker, og da først og fremst fordi jeg ikke vil at det skal være noe nasjonalt hat i disse tingene. For bak frontene og bak disse forferdelige systemer finnes det mennesker som er mine venner, med udødelige sjeler. Vi er nødt til å elske dem og ønske dem en evig frelse.
Mens jeg lå der så jeg denne slagmarken. Noe av skogen var brent ned. Det lot til å være en pause i krigshandlingene. Da jeg så dette på Hamar for flere år siden, la jeg merke til både på vår side og på fiendens side ukjente våpenarter. Jeg hadde verken sett eller hørt om disse før. Jeg fortalte det til en forstander på Østlandet like etterpå og fortalte hvordan våpnene så ut. Han var enig i at slike våpen fantes ikke. Men i dag eksisterer de.
Jeg kan huske at jeg fortalte til ham at jeg så et underlig monstrum som sto på bakken. Og jeg så, da slaget kom i gang at det ut fra monstrene gikk merkelige piler opp i luften og forsvant. Og jeg sa til han at jeg aldri hadde sett slike våpen. Han sa da: «Nei, det eksisterer ikke slike våpen!». Men i dag vet vi at det finnes noe som heter raketter som skytes ut. Og et av de bilder av slike utskytningsramper som jeg sett, stemmer fullstendig overens med det jeg så i synet.
Kart over Norge Jeg fikk også se andre våpen som jeg ennå ikke har fått noen forklaring på, men som jeg så lå strødd omkring. Jeg tror derfor at når dette kommer til å skje, vil vi bli vitne til en krigføring som vi aldri har sett. Våpen som vi aldri før har kjent, vil da komme i bruk og ligger kanskje nå i hemmelige våpenlagre. Mens jeg ser på dette forsvinner hele scenen bort, og jeg får se et nytt bilde.
Denne gangen var det et kart som ble rullet ut for meg horisontalt. Det var som en bokrull som ble rullet ut rett fram for mine øyne. Jeg strakte meg for å se nøyere hvilket kart det var, og fikk se at det var Norge.
Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen - rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt. Senere fikk jeg se flere navn som jeg ikke skal nevne nå. Det var navn i Finnmark, Troms og Nordland. Også i en del andre fylker fikk jeg se navn. Jeg forsto med det samme at det første syn hadde forbindelse med det andre, at det kanskje var noe som skulle komme over vårt land.
Barnetro
Har du enn din barnetro, du engang i hjemmets boFoldet dine hender og enfoldig bad, Gud som har oss små så kjærSe til meg som liten er, Og din mor hun lyttet til så hjerteglad.
:/: Barnetro, barnetro, til himmelenDu er en gyllen bro :/:
Du har kanskje vandret vidt, og du meget ondt har lidtNår i fremmed land du søkte lykken nåVegen hjem den var så lang, og du gråt så mangen gangNår du mintes hjemmet lune trygge vrå.
Som en seiler trygg i havn, var du I din moders favnØmt hun kysset deg og sang om himlens landHennes stemme var så varm, når du lå ved hennes barmhun din framtid la i Herrens hånd så glad.
Du blir lykkelig som før, hvis du åpner hjertes dørbarnetroens dyre skatt blir atter dinengler synger da så glad, oppe i Guds himmelstadnår et lam på ny er ført I folden inn .
Du grep min hånd
Legger inn en sang jeg fikk av herren,og det er til hans ære,for den er hans.
Du grep min hand denne dagen,og du sa jeg var din for alltid,at du døde for meg på dette korset,og jeg kjente hvert et ord det var sant.
Kor: ditt ord satte meg fri,ja ditt ord satte meg fr,og jeg kjente hver en byrde forsvant,da jesus satte meg fri.
La jesus få gripe din hand,la ham si du er hans foralltid,at han døde for deg på dette korset,og du får kjenne da at dette det er sant.
Kor: la jesus sette deg fri,ja la jesus sette deg fri,og du får kjenne hver en byrde han tar,da jesus setter deg fri.
Du er innbudt til bryllup
Du er innbudt til bryllup i himlenDu er ønsket velkommen av GudOg så riv deg da løs i fra vrimlen, kom i dag,Når han sender deg bud
Kor:Du er innbudt til bryllup i himlenDet er du som skal være hans brudLa ham rive deg løs i fra vrimlenKom i dag nr han sender deg bud.
Alt er ferdig, i himlen de venterJa de venter, de venter på degSnart så kommer han selv ned og henterDe som går på den himmelske vei
Hør min venn, si meg hva vil du svareNå når budet fra Jesus deg nårVil du gjøre deg rede og fareSvare ”JA” nå når budet deg når.
onsdag 15. april 2009
Det er Makt i de Follede Hender
Det er makt i de foldede hender
I seg selv er de svake og små
Men mot allmaktens Gud du dem vender
Han har lovet at svar skal du få.
Ref :
Det er svar underveis, engler kommer med bud
Om det drøyer, det fram dog skal nå
For det lovet jo løftenes trofaste Gud
Kall på meg, og du hjelpen skal få.
Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år
Om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.
Det er makt i de foldede hender
Når i Frelserens navn du får be
Og engang når du livsløpet ender
Hvert et bønnesvar klart skal du se.
Jeg er i Herrens hender
1.
Jeg er i Herrens hender, når dagen gryr mot vest,
hver morgen han meg sender, sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen vil meg bringe, av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge, få kraft i Jesu navn
2.
Jeg er i Herrens hender, i alt som med meg skjer,
i smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler, må gå den tunge vei,
fra himlens høye saler, Hans øye følger meg.
3.
Jeg er i Herrens hender, når dagen dør i vest,
min synd jeg stilt bekjenner, for ham min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde, og setter englevakt,
for natten han vi råde, med hellig guddsomsmakt.
4.
Jeg er i Herrens hender, når dødsens bud meg når,
mens lyset stilt nedbrenner, fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde, han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde, på vei til himlen inn
Anna på søndagsskolen
Lytt nu til jeg vil fortelle om en liten sped martyr, som med Jesus i sitt hjerte
Lyste som et Kristi fyr, hun i søndagsskolen lærte elske Jesus barnets venn
Og hin sang med lyst og glede, han er man, ja han er min
På et vertshus hendes fader søgte sin forlystelse, iblandt folk som glemte Herren og
hans ord forkastede. Men den da da lille Anna sange en sang om barnets ven
Faderen med svergen spurgte, si meg hvem har lært dig den
Jo i søndagsskolen, pappa, svarte lille Anna glad, der fortelles skjønt om Jesus og den
skjønne himmelstad. Faderen svarte, skarp til orde, dersom dit du mere går
Og at mere sligt jeg hører, jeg dig straks til døden slår
Neste søndag beder Anna, kjære mamma, må jeg gå på min kjære søndagsskole og
om Jesus høre få. Moren under tårer svarte, kjære Anna, må du det,
Men kom hjem før pappa kommer, han er drukken som du vet
Anna kommer hjem fra møtet, far er allerede der. Spørger han, hvor har du været.
Anna svarer, pappa kjær, jeg har vært på søndagsskolen. Jesus elsker pappan min
Og hun sang for ham så barnslig, jeg er glad han er min ven
Som et villdyr ifra skogen reiste sig den drukne far. Slår sit barn så blodet flyder,
ingen skånsel mer han har. Naboer kommer, tager barnet, skamslått fra sin faders
hånd. Faderen i cellen føres, hvor han sitter nu i bånd
Under nattens lange timer våker mor for barnet sit, som på dødens engel venter, snart
hun smertene er kvit. Anna våkner hvisker sagte, mamma gråt ei mer for mig
Jeg går hjem til vennen Jesus, og der venter jeg på dig
Denne kjolen som er blodig av min faders harde slag, vil jeg gjerne vise Jesus, når jeg
møter ham i dag. Hils til pappa, når han kommer, sig jeg altid for ham ber
Bed ham møde mig hos Jesus, hvor han aldrig drikker mer
Nå hun sover for å vågne hjemme hos sin beste ven. Men den arme drankers
hjerte rørtes ved den hilsningen. Så som solens stråler bryter gjennom cellens gitter ind
Jesu frelses nåde flyter inn i fangens cellerom
I en nattlig drøm han så sig stå ved stranden av en flod som ei gikk å vasse over, men
på den andre siden stod, med en blodig kjole i hånden, lille Anna hviskede.
Pappa kom til andre stranden, jeg vil pappa hos mig se.
Lyste som et Kristi fyr, hun i søndagsskolen lærte elske Jesus barnets venn
Og hin sang med lyst og glede, han er man, ja han er min
På et vertshus hendes fader søgte sin forlystelse, iblandt folk som glemte Herren og
hans ord forkastede. Men den da da lille Anna sange en sang om barnets ven
Faderen med svergen spurgte, si meg hvem har lært dig den
Jo i søndagsskolen, pappa, svarte lille Anna glad, der fortelles skjønt om Jesus og den
skjønne himmelstad. Faderen svarte, skarp til orde, dersom dit du mere går
Og at mere sligt jeg hører, jeg dig straks til døden slår
Neste søndag beder Anna, kjære mamma, må jeg gå på min kjære søndagsskole og
om Jesus høre få. Moren under tårer svarte, kjære Anna, må du det,
Men kom hjem før pappa kommer, han er drukken som du vet
Anna kommer hjem fra møtet, far er allerede der. Spørger han, hvor har du været.
Anna svarer, pappa kjær, jeg har vært på søndagsskolen. Jesus elsker pappan min
Og hun sang for ham så barnslig, jeg er glad han er min ven
Som et villdyr ifra skogen reiste sig den drukne far. Slår sit barn så blodet flyder,
ingen skånsel mer han har. Naboer kommer, tager barnet, skamslått fra sin faders
hånd. Faderen i cellen føres, hvor han sitter nu i bånd
Under nattens lange timer våker mor for barnet sit, som på dødens engel venter, snart
hun smertene er kvit. Anna våkner hvisker sagte, mamma gråt ei mer for mig
Jeg går hjem til vennen Jesus, og der venter jeg på dig
Denne kjolen som er blodig av min faders harde slag, vil jeg gjerne vise Jesus, når jeg
møter ham i dag. Hils til pappa, når han kommer, sig jeg altid for ham ber
Bed ham møde mig hos Jesus, hvor han aldrig drikker mer
Nå hun sover for å vågne hjemme hos sin beste ven. Men den arme drankers
hjerte rørtes ved den hilsningen. Så som solens stråler bryter gjennom cellens gitter ind
Jesu frelses nåde flyter inn i fangens cellerom
I en nattlig drøm han så sig stå ved stranden av en flod som ei gikk å vasse over, men
på den andre siden stod, med en blodig kjole i hånden, lille Anna hviskede.
Pappa kom til andre stranden, jeg vil pappa hos mig se.
Guds øye
Du kanskje sier i ditt hjerte i denne stund at alt håp er ute for deg,at det ikke finnes hjelp,og du føler at du står helt stille i din tillværelse,at du ikke kommer noen vei.Du sier kanskje i ditt hjerte at Gud ikke hører din bønn og ikke ser din sak.Hør min venn,jesus har hørt din gråt,sett din smerte,og han vil aldrig gå fra deg.Han ønsker å lege ditt hjerte,føre deg videre,hold ut,svaret er underveis.Hans øyne er rettet på deg i denne stund,og han har hørt alle dinne bønner,dine rop,ja han har sett din fortvilelse.Husk,guds øyne viler aldrig,hans øre hører alltid.Og han vil føre deg igjennom,han skjuler deg i sine armer i denne stund,frykt ikke,han er trofast.
Tørst
Jesus sier at den som tørster,han komme til jesus,der får han drikke av det levende vannet,vannet som har liv i seg,og vannet er jesus,og man vil aldrig tørste igjen. Herlige ord synes jeg.Jesus er så go,han er full av nåde,og vi kan komme til han akkurat slik som vi er.
Abonner på:
Innlegg (Atom)