Gud spør de ikke troende

Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll?
Hvis du har innsikt,
så fortell meg om det.

5 Hvem har fastsatt dens mål
– det vet du vel?
Hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor ble dens sokler senket ned,
og hvem la ned dens hjørnestein,
7 mens alle morgenstjerner jublet,
og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Hvem stengte for havet med porter,
da det brøt skummende fram fra dypet,
9 den gang jeg kledde det med skyer
og svøpte det i tett skodde,
10 den gang jeg satte en grense for det
og stengte med bom og dører?
11 Hit kommer du, sa jeg, ikke lenger,
her skal dine brautende bølger stanse.

12 Har du noen gang kalt morgenen fram
og vist morgenrøden dens sted,
13 så den tar tak i jordens ender
og rister de gudløse av den?

14 Da omformes jorden som leiren under seglet,
alt trer fram som i ny drakt.
15 De onde mister det lys de hadde,
og armen de løftet, blir knust.

16 Har du nådd fram til havets kilder
og vandret på bunnen av det store dyp?

17 Har dødens porter vist seg for deg,
har du sett dørene til det belgmørke sted?
18 Har du skuet ut over jordens vidder?

Si fra hvis du kjenner alt dette.
19 Hvor går veien til lysets bolig,
og hvor holder mørket til?

20 Så ta dem med dit de hører hjemme,
du kjenner jo stiene til deres hus.

21 Du vet det hvis du har levd så lenge
at du var til da de ble skapt.

22 Har du vært der snøen kommer fra,
har du sett lagrene av hagl?

23 Jeg holder dem tilbake til trengselstiden,
til det kommer en dag med krig og kamp.

24 Hvordan kommer en dit hvor lyset deler seg,
og hvor østavinden brer seg over jorden?

25 Hvem laget renner for flommen av vann,
hvem bante vei for torden og lyn,
26 så det regnet over land der ingen bor,
over ubygd ødemark,
27 så den øde ørken fikk rikelig med vann,
og gresset grodde fra grunnen?

28 Har regnet noen far?
Og hvem har avlet duggdråpene?

29 Hvilket morsliv kommer isen fra,
hvem har født rimet som faller fra himmelen,
30 når vannet fryser og blir som stein,
og havdypets flate dekkes av is?

31 Kan du knytte Sjustjernens bånd
eller løse Orions lenker?

32 Lar du kveldsstjernen gå opp i rette tid,
leder du Løven og dens unger?

33 Kjenner du stjernehimmelens lover?
Bestemmer du dens makt over jorden?

34 Kan du løfte din stemme til skyene
så vannet flommer ned over deg?

35 Kan du sende ut lyn så de farer av sted
og sier til deg: «Her er vi!»

36 Hvem har latt ibisen få visdom,
hvem har gitt hanen forstand?

37 Hvem er så klok at han kan telle skyer,
og hvem heller vann av himmelens kar,
38 når jorden blir hard og fast,
og molden klumper seg sammen?

Kilde: Bibelen!

Jesu kjærlighet

Ønsker å fortelle at jesus Kristus elsker deg. Hans kjærlighet er uten bunn,den er uendelig og strekker seg evigvarende. Jesu hjerte ble knust for vår skyld,hans blod rant på golgata kors for vår skyld,ja han ble knust for våre misgjerninger,fordi han elsker oss. Han gikk til de syke,til de som samfunnet hadde støtt ut,han legte dems sår,helbredet de syke og gjorde vel mot alle.Han kom til alle dem som ikke var sett på som noe i verden,han var synderes venn,de bundne i syndens lenker var han nær og han løste dem ut.

Ja,han elsket oss med en ustoppelig kjærlighet,og i den var det en glede for han å dø,det behaget herren å bli knust for min og din sin skyld.

Jesus er den samme i dag..han elsker oss med denne evigvarende kjærligheten og han banker på din hjertedørr,vil du lukke opp?

Da alt skal rystes

I skrivende stund blir jeg enda en gang minnet om hva jesus sa til meg 11 september 09,tidelig på morgenen. Og i skrivende stund er jeg minnet om å skrive det ut og fortelle mere om det.Så etter beste evne vil jeg legge det ut igjen,og dette for å minne dere troende,dere som følger jesus at det vil komme en tid da alt skal rystes.

Jeg vil igjen ordrett si hva jesus sa til meg:

Fordi dere søker meg skal jeg velsigne dere.Alt skal rystes,men dere skal stå fast,alt skal rystes men dere skal juble.


Så henviste jesus meg rett inn i sitt ord,og ordet ble enda mere levende for meg.

Matteus kap 7 vers 24-27

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.

Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.

Altså,det rekker ikke å bare være ordets hører,men vi må også være ordets gjører.Må vi alle se til hvordan vi bygger. Det som fanget meg i dette ordet var at stormene kom over både den uforstandige og den fortandige. Ja jeg tror at da jesus sa slik som han sa det til meg at det vil komme en veldig storm over oss alle,for alt skal rystes. Og da vil det vise hva vi har bygd på. Er vi ordets gjørere el er vi bare dets hørere..har ordet fått forplantning i våre hjerter,og gjør vi som ordet sier vi skal.

Må vi alle ransake våre hjerter mens det er tid,må vi alle legge vårt liv frem for herren.

Herren kjenner dagen,må vi våkne opp,slik at ikke vi blir overrasket over at vi mangler olje på våre lamper,men at våre lamper er skinnende og i stand.

Kjære jesus,hjelp oss alle sammen,slik at vi er ordets gjørere,slik at vi er kloke bygningsmenn og kvinner,og at vi blir stående da stormene kommer, amen.