We Are The Reason

søndag 19. april 2009

Emanuel Minos


Emmanuel Minos sitt: Krigssyn
av Bjørn Arne Rosland

«Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen - rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt»
Ukjente våpenDet som jeg opplevde, hendte på Hamar for en rekke år siden nå. På det store sommerstevnet var det avsatt tre døgn til bønn og faste. Personlig ventet jeg den gang at Gud særlig skulle styrke meg i mitt trosliv, under denne spesielle bønne og fastetid. Det tredje døgnet skjedde det at Gud ga meg et syn. Jeg var ikke i noen ekstase, jeg var lys våken og klar. Jeg er ikke noen fanatiker, jeg ligger ikke på den linjen.
Jeg hadde bedt og fastet i tre døgn, men jeg var i min fulle kraft og var ikke noe svekket. Når jeg lå der og ba til Gud, forsvinner den ene veggen, og det skjedde ikke bare i ånden, det skjedde for mitt blikk. Og i stedet for den ene veggen, kom det til syne et landskap. Jeg så at det var et furu-vokst område. Og jeg så en vei bølge seg i ulike formasjoner, og jeg fikk med det samme se at veien gikk til en grense mot et fremmed land. Og jeg så bil etter bil kjøre på denne veien og bilene var på vei til en krigsfront.
Naturligvis ble jeg både forbauset, slått og sjokkert der jeg satt ved sofaen på kne og så dette landskapet. Jeg vet jeg kløp meg selv og sa: «Kjære Gud, jeg sover ikke - jeg er våken!». Akkurat det sa jeg til meg selv. Og jeg så hvordan bilene kjørte ut og blant dem også Røde Kors-biler, og at de til slutt kom til et stort område hvor det gikk en grense. Jeg har aldri nevnt hvilken grense det er.
Jeg vet at det er folk som har hevdet at jeg har sagt hvilken grense det er, men jeg har aldri nevnt det, og kommer heller ikke til å gjøre det, eller å nevne nasjonens navn, eller det folk som jeg så på den andre siden. Jeg nevner det ikke av flere årsaker, og da først og fremst fordi jeg ikke vil at det skal være noe nasjonalt hat i disse tingene. For bak frontene og bak disse forferdelige systemer finnes det mennesker som er mine venner, med udødelige sjeler. Vi er nødt til å elske dem og ønske dem en evig frelse.
Mens jeg lå der så jeg denne slagmarken. Noe av skogen var brent ned. Det lot til å være en pause i krigshandlingene. Da jeg så dette på Hamar for flere år siden, la jeg merke til både på vår side og på fiendens side ukjente våpenarter. Jeg hadde verken sett eller hørt om disse før. Jeg fortalte det til en forstander på Østlandet like etterpå og fortalte hvordan våpnene så ut. Han var enig i at slike våpen fantes ikke. Men i dag eksisterer de.
Jeg kan huske at jeg fortalte til ham at jeg så et underlig monstrum som sto på bakken. Og jeg så, da slaget kom i gang at det ut fra monstrene gikk merkelige piler opp i luften og forsvant. Og jeg sa til han at jeg aldri hadde sett slike våpen. Han sa da: «Nei, det eksisterer ikke slike våpen!». Men i dag vet vi at det finnes noe som heter raketter som skytes ut. Og et av de bilder av slike utskytningsramper som jeg sett, stemmer fullstendig overens med det jeg så i synet.
Kart over Norge Jeg fikk også se andre våpen som jeg ennå ikke har fått noen forklaring på, men som jeg så lå strødd omkring. Jeg tror derfor at når dette kommer til å skje, vil vi bli vitne til en krigføring som vi aldri har sett. Våpen som vi aldri før har kjent, vil da komme i bruk og ligger kanskje nå i hemmelige våpenlagre. Mens jeg ser på dette forsvinner hele scenen bort, og jeg får se et nytt bilde.
Denne gangen var det et kart som ble rullet ut for meg horisontalt. Det var som en bokrull som ble rullet ut rett fram for mine øyne. Jeg strakte meg for å se nøyere hvilket kart det var, og fikk se at det var Norge.
Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen - rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt. Senere fikk jeg se flere navn som jeg ikke skal nevne nå. Det var navn i Finnmark, Troms og Nordland. Også i en del andre fylker fikk jeg se navn. Jeg forsto med det samme at det første syn hadde forbindelse med det andre, at det kanskje var noe som skulle komme over vårt land.

5 kommentarer:

Caroline Sande sa...

Vi har fått en del åpenbaringer nå om Norge, men sløvheten og likegyldigheten er der fortsatt.Hvor lenge varer Guds tålmodighet med oss?En ting som står meget klart for meg, er at tiden fremover er kort til JEsus kommer. Jordens mennesker, vi alle, har fått lang tid på oss, og forbederne har blitt hørt av Faderen. Han har vist oss stor tålmodighet, Gud vil at alle skal bli frelst.
Jeg tenker mye på David Wilkersons profeti, ja den tenker jeg mye på.
http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155792&Itemid=26

Rose-Marie sa...

ja som noahs dager var skal det være før jesus kommer..og vi kan jo se dette for våres øyne i dag.

perlen sa...

enig med dere.Det er like før Jesus kommer igjen.Må Gud bruke dere megtigt i denne tiden..Hilsen Sylvia

Beth sa...

Har lest og hørt denne for mange år siden men var så flott å lese den igjen. Godt at du har lagt ut denne på bloggen, og om du vil må du gjerne poste den i gruppa. Vi trenger til å våkne opp i disse dager.
Klem fra Beth:)

Anonym sa...

Jeg tror at tiden nærmer seg for oss nå, har lest en del profetier, og kan vel egentlig si at jeg har blitt litt skremt av å lese disse.

Mest skremt pga at jeg føler at jeg ikke er en god nok person, som får følge med Jesus når han kommer tilbake, og så tenker jeg på alle menneskene som bor på denne jorden, at for mangen, så kommer det til å bli ett sant helvete når alt braker løs.

Når en kan lese hva en dame i 1968 forteller, om hvordan det skal bli, og alt hun sier har vært sant så langt, ja da tror jeg at tiden nærmer seg for hans tilbakekomst.

Jeg har drømt 3 ganger selv, om at Jesus kommer, men har sett i drømme at jeg ikke kommer til å følge med i opprykkelsen selv, og det er mangen år siden disse drømmene.

Ha en god helg.